Annnie Ernaux: Hendelsen (Personlig fortelling)

Denne lille boka er en rystende og personlig fortelling om abort fra en av Frankrikes største forfattere Jeg har ikke lest noe av henne før, kommer til å finne flere bøker etter denne.  

Fra forlaget:
"Hvis jeg skulle fremstille denne hendelsen i livet mitt ved hjelp av ett maleri, ville jeg ha malt et lite respatexbord inntil en vegg, og på det ville jeg ha plassert et emaljert vaskefat med et rødt kateter. En hårbørste litt til høyre. Jeg tror ikke det finnes noe maleri med tittelen «Den kloke konens arbeidsrom» på noen av verdens museer.
Som 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet - hun var student og hadde livet foran seg.
Hun forsøkte å ta abort selv, med strikkepinner. Da det ikke gikk, begynte jakten på en hjelpsom lege og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet havnet hun til slutt hos en klok kone i en by langt hjemmefra. Det holdt på å gå virkelig galt. Hun endte på sykehus med livstruende blødninger.
Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker fra tiden rundt aborten. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige: som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 60 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, om hva minner betyr, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv."

Det er tøft å lese om dette, da det vekker minner fra min ungdomstid, der dette var et aktuelt tema. Abort var en skam, og jeg kjenner jenter som opplevde Annies historie på kroppen. Abortdebatten dukker opp igjen med jevne mellomrom, og i mange land er det fremdeles strenge regler som fører til at overgrep mot kvinner fortsatt skjer. 

Forfatteren skriver nøkternt om det hun opplever i tida fra hun oppdager at hun er gravid til aborten. Vi føler hennes uro og kamp for å finne en løsning, der hun må skjule det for foreldrene, som tilhørte førkrigstiden, "syndens og den seksuelle skammen generasjon". Hun får kjennskap til at en ung kvinne, L.B., har fått hjelp, og tar kontakt med henne. Hun er takknemlig for støtte, og skulle gjerne nevnt de som hjelper, men hun opptrer beskyttende og trekker de ikke inn i historien med navn.
«Men grunnen til at jeg gjerne vil bruke navnet hennes – at L.B. faktisk eksisterer, og at jeg på den måten ville ha fått vist alle hvor betydningsfull hun er – er også grunnen til at jeg ikke kan gjøre det. Jeg har ingen rett til å blottstille L.B., en virkelig, levende kvinne – det har jeg nettopp sjekket i telefonkatalogen – i det offentlige rommet som en bok er, og dermed utøve en makt som ikke er gjensidig.»

Jeg anbefaler denne lille boka, da den er ekte, personlig og gripende, og et politisk bidrag i debatten om kvinners rettigheter. 

Finn Skårderud skriver om et fint møte med forfatteren her:  aftenposten.

tinesundal har lest og omtalt boka. 

Gyldendal
2020
81 sider
Oversatt av Henninge Margrethe Solberg
Lånt på biblioteket