"Den store familien" vakte stor oppsikt i Frankrike da den kom ut. Det er en bok som avslører et fransk fenomen, en generasjon av fransk elite med utrolig forkvaklede holdninger til frihet når det gjelder seksualitet og barn.
Forfatteren er vokst opp i en storfamilie, som består av foreldre, stefar, søsken, tanter og onkler, pluss en mengde venner. Flere er innenfor i det politiske miljøet, og flere er jurister. Camilles mor, den kjente juristen, feministen og forfatteren, Èvelyne Pisier, var aktiv på venstrefløyen og var som ung student på sekstitallet på Cuba, hvor hun hadde et forhold til Fidel Castro. Da hun vendte tilbake til Paris, giftet hun seg med legen Bernard Kouchner, som var med og stiftet Leger uten grenser. De gikk fra hverandre, og senere giftet hun seg med Olivier Duhamel, en kjent professor og politiker. Som regel samlet familien seg på feriestedet Sanary. "Friheten, kvinnene , parforholdet, den deilige utroskapen, den intelligente moderniteten" er fortellingene moren luller henne inn med som liten jente.
Camille har mange gode minner fra den første barndommenpå feriestedet. Her er det alltid sol, her diskuterer familien ulike tema, her ler og danser de. Og etter hvert skjer overgrepene her. Hun får nemlig vite at tvillingbroren Victor blir utsatt for overgrep av stefaren. Etter at han besøker broren på hans rom, kommer han inn til henne. "Ved å bruke ømheten sin og fortroligheten mellom oss, ved å bruke tilliten jeg hadde til ham, klarte han sakte, men sikkert, uten tvang, å få tausheten til å slå rot i meg." Men skyldfølelsen sitter i henne som en slange, noe som hogger til og lammer henne. Skyldfølelsen tåkelegger hukommelsen hennes, og blir en del av henne i mange år framover. Og med skyldfølelsen kom også løgnen. Hun rømmer til slutt bort fra skammen og skylda, og kjenner at hun har forlatt broren alene.
Omsider, etter mange år, blir de enige om å fortelle hva som skjedde. Men dette fører til flere problemer innad i familien, som mer og mer blir oppløst. Moren tar ikke innover seg alvoret, og bebreider barna for å svikte familien. Hun ønsker ikke å forlate mannen. Det er i det hele tatt en trist familiehistorie, da begge foreldrene til moren tidlig tar livet av seg, noe som fører til at hun glir inn i depresjon og blir alkoholmisbruker.
En nådeløs og gripende bok som forhåpentligvis har gitt positive resultater i Frankrike, der barna i dette miljøet gjerne ble overlatt til seg sjøl, eller ble seksualisert under frihetens tegn. (En fersk undersøkelse konkluderer med at hver tiende person i Frankrike har vært utsatt for incest enten som barn eller som voksen. 78 prosent var kvinner og 22 prosent menn.)
Forfatteren skriver oppriktig og intenst om hvordan ettervirkningene har påvirket livet hennes, og ikke minst brorens. noe som gjør boka svært rystende.
Da jeg nettopp også har lest og omtalt boka Samtykket, av Vanessa Springora, skjønner jeg at Metooinceste har vært en stor og omfattende bølge i Frankrike. Og derfor er det så viktig at litteraturen kan påvirke holdninger til et slikt "samfunnsproblem".
Gyldendal
2021
197 sider
Oversatt av Thomas Lundbo
Lånt på biblioteket
Bra omtale. Har denne boka liggende og skal lese den på nyåret. Utrolig høyt tall med 1 av 10 som er utsatt for incest i Frankrike. Jeg husker da seksuelle overgrep mot barn kom opp i lyset på 80-tallet (jeg var student da og var på seminar med Birgit Strøm, en av de som var tidlig ute med kurs og kunnskapsformidling den gangen), så var det snakk om utrolig mange som var utsatt for overgrep, ut fra kunnskapen de hadde da, snakk om flere i en klasse, lurer på om det var 1 av 5 eller 1 av 10. Tallene var fra USA. Jeg mener de ble moderert etterhvert, det var et ekstremt høyt tall. Og så spørs det hvordan man definerer det, når man forsker, og hvor gode metodene er. Dette var seksuelle overgrep mot barn begått av også andre, ikke bare incest. Men uansett er det utbredt og alt for mye.
SvarSlett