Heidi Furre: Makta (Roman)

Fra forlaget
Ofte kan eg sjå det på andre. Eg veit ikkje nøyaktig korleis eg ser det, for det er flyktig. Det bur i ansiktet. Det er i huda, rundt munnen, i blikket. Enkelte kvinner ber smerte i ansiktet. Menn også. Det er vanskeleg å få taket på, det snor seg lett unna. Det trassar ungdom, det trassar skjønnheit. Eg har sett det hos andre sidan eg var barn, før eg visste kva det var. Eg har sett det hos barn. Eg har sett det hos eldre kvinner. Enkelte dagar har eg sett det i meg sjølv. I porene, i hudtonen, i linjene. Det piplar fram om eg ikkje passar på

Liv er sykepleier i 30-årene og har to barn. For femten år siden ble hun voldtatt av en mann som hun ble med hjem fra byen. Dette skjedde mens hun var student,

Hun klarer aldri å bli kvitt det som skjedde. Det gjennomsyrer hele livet hennes. Det er i tankene hennes når hun er sammen med barna, i daglige sysler i hjemmet, sammen med ektemannen. Hun har planer om å fortelle om det, til noen. Skal det bli til ektemannen, til en venninne, til fastlegen. Eller skal hun ta kontakt med voldtekstmannen. Hun har indre samtaler med han. Innimellom handterer hun livet, med alle overlevelsesmekanismer hun finner. Men så plutselig er alt tilbake. Det er Livs indre monolg vi hører gjennom hele romanen. Hennes dilemma, hennes opplevelser fra den gang og nå.

En sterk bok om hvordan vold påvirker et menneske. Hvor vanskelig det kan være å komme videre. Heidi Furre klarer å gå inn i menneskets tanker og indre liv på en svært fin måte. Hun har et svært uttrykksfullt språk, både poetisk og rystende.

Flamme forlag
2021
144 sider
Lånt på biblioteket