Sigrun Slapgard: Paradishagen

Med 2.verdenskrig og invasjonen i Finnmark som bakteppe, er denne boka blitt en annerledes krigshistorie og en nydelig kjærlighetsroman. Vi møter filmskaperen Julie Dalgård som reiser til klosteret i Melk i Østerrike. Hun skal lage film basert på historien til Kurt Leopold, en venn av familien. Han var i Norge som soldat under krigen, og har etter sin død overlatt en halvferdig fortelling om sitt liv.

 Kurt Leopold er oppvokst i en familie der faren styrer familien med disiplin og orden. Kurt Leopold er en følsom gutt som "står og ser på livet" når brødrene slåss og slår ball. Hans interesse for herbarium og blomster passer dårlig inn her. Men når krigen kommer må han ut som soldat, som de andre, og vi følger han nordover til Finnmark, og møtet med folket der. Og det er ikke minst møtet med ungjenta Synnøve som blir betydningsfullt for han. Hun blir hans "Snøsøte".

Etter fem års angrepskrig, som ikke fører fram, og soldatene oppdager at et stortysk rike var en drøm som forsvant, skriver Kurt i dagboka si:" Angsten for å bli borte, miste seg sjølv  og sitt fotfeste i humanismen, er den egentlige krigen. Bestialiteten. Å ikkje sjå menneskelege trekk hos fienden, å ikkje ville erkjenne at ein fiende er eit menneske, dette er humanismens nederlag."

På sin reise oppdager Julie ukjente opplysninger fra krigen, blant annet at det fantes en konsentrasjonsleir like ved klosteret i Melk. Her steg røyken opp fra ovnene der tusener av mennesker, blant annet  flere nordmenn,  ble kremert i løpet av det siste krigsåret. Grusomme og ubehagelige sannheter har vært skjult og ihjetidd etter krigen.

I boka veksles det mellom Julies og Kurt Leopolds stemmer, noe som var litt forvirrende til å begynne med, men som ble riktig og bra etter hvert som jeg las. Ei gripende bok som anbefales. Jeg fikk assosiasjoner til boka "Grense Jakobselv" underveis, da begge får fram en del av krigshistorien på ny og annerledes måte.