Margaret Skjelbred har enda en gang skrevet en roman om oppvekst i pietistisk kristent miljø. Denne gangen om Alva, som opplever at hele verden faller sammen da hennes livsglade og kjærlige far plutselig dør. Dette fører til at hun, sammen med mor og søster, må flytte til besteforeldrene. Hun har ikke møtt dem før, da moren forlot bardomshjemmet da hun møtte kjærligheten, og han passet ikke inn i dette miljøet. Her er det Menigheten som rår. Bestefaren er streng, sitter med sin postill og leser Pontoppidan, og styrer familien med hard hånd. Mor og søster underkaster seg og blir anonyme, mens vesle Alva er " gjenstridig og forherdet". Alva finner sitt hemmelige skjulested på låven, der hun kommer nær pappa, som ingen nevner mer.
Takket være en bestemor, som også har sine hemmeligheter, holder Alva ut i den nye tilværelsen. Men mange triste og traumatiske opplevelser setter sitt preg på den vesle jenta. Jeg må innrømme at å lese om barn som har det vondt er vanskelig. Og verre er det når det står forstokkete og uvitende mennesker bak, som gjennom sin religiøse fanatisme kuer barnets frihet. Jeg måtte tørke tårene mang en gang underveis.
Mange har skrevet bøker om slike tema, men Margaret Skjelbred, som sjøl har vokst opp i et pietistisk miljø, gjør denne romanen levende og overbevisende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar