Forventningene til denne boka har vært stor, da jeg har lest de tidligere bøkene om Jarle Klepp med stor glede
Jarle Klepp er nå lykkelig gift med tre barn, har lærerstilling og gode venner. Han har mistet sin far for mange år siden, og har dermed tenkt at hans forhold til faren er et lukket kapittel i hans liv. Men en nyttårsaften står plutselig ei jente fra fortida framfor han, ei jente som var datter av foreldrenes venner, der faren satt og drakk hver helg. Fortida kommer veltende på Jarle. Han har prøved å unngå å grave seg ned i sitt eget mørke, av frykt for hva han kunne komme til å finne der. Ikke minst da han nå sjøl er far, og mang en gang må erkjenne at han er sin fars sønn, noe han misliker å tenke på. Og han får problemer med å takle sine egne følelser når hans lille datter begynner å snakke om farfar, som hun aldri har møtt. Han blir nødt til å se sin far med andre øyne - var det bare negativt i barndommen?
Denne boka var virkelig gripende og realistisk. Samtidig som Renberg skriver om Jarles triste barndom med en far som drakk, er boka rørende og varm. Han skriver nydelig om forholdet til barna, sønnens overgang fra baby til gutt, datterens interesser for musikk, utforskertrang og vitebegjær.
Jeg fikk mange assosiasjoner til Karl Ove Knausgård underveis. Og boka til Renberg ble flere ganger så intens og levende at den kunne være selvopplevd, uten at jeg skal spekulere i det.
For meg er kjennetegnet på en god forfatter når du begynner å lure på hva som er fiksjon eller virkelighet. Atter en gang en god bok av Renberg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar