Atle Hansen: Syng meg heim!

Denne boka ble en fin opplevelse. En velskrevet nynorsk roman som handler om Lovart Litlevåg, som vi følger fra han er liten gutt til voksen mann. Han går mye av tiden for seg sjøl. Han lager seg en indre figur, Bill, som på en måte blir hans flukt for å overleve mobbing og ensomhet på den lille øya, der han bor sammen med foreldrene.  Sang betyr mye, hans mor synger skillingsviser og han lytter til Hank Williams.  På en liten øy like ved bor Lea Konstanse Kipevik sammn med foreldrene. Hun er også en ensom liten jente, som er mest opptatt av hønsene og stellet av dem. De to går i samme klasse på skolen, men blir ikke kjent, da sjenansen hos begge er stor.
Hun vil være som de andre, han vil være en annen. Lovart har en stor sangstemme, og han bruker denne ute i den store verden. Lea gjør etter hvert stor forretning på sin bakekunst og egga sine. Men begge har en lengsel mot noe mer.

Dette er en histoie om trange oppvekstkår, men om samhold i familien. Det er en historie om lengsel tilbake til barndomshjemmet:
"Ut av eit av vindaugo i husa på andre sida av gata seiv angen frå steikt kylling og vekte opp minne om sundagslukta av kjøtkaker og brun saus i kjøkenet til mor mi heime i  Litlevågen. Eg tende ein ny røyk som la seg som eit teppe over minnet, og vandra føremålslaust vidare inn i parken."

Det er også en historie om sang og musikk, og nostalgi i forhold til disse:  "Ja, alle fine songar kjem frå same staden. Dei kjem alle heimanfrå. "

Og det er en historie om det å vende tilbake og ha tro på at det kan være en framtid i utkanten. Og ikke minst, en historie om kjærligheten.