Maggie O Farrell: Hånden som først holdt min

Maggie O Farrell er en ung, irsk forfatter som jeg falt for da jeg las boka "Hva skjedde med Esme Lennox" . Derfor gledet jeg meg veldig til å lese denne boka.  Og allerede etter noen få sider viser O Farrell igjen en flott evne til å gripe leseren. Miljøbeskrivelsene er levende og detaljerte. Allerede på første side blir du fanget: " Hør. Trærne i denne fortellingen våkner, skjelver, rister seg på plass. Det kommer en bris i kast inn fra havet, og det er nesten som trærne i sin rastøshet, i sin hoderystende utålmodigher, vet at noe er i gjære ......"   Og måten boka er bygd opp, ved å skifte mellom nåtid og fortid og etter hvert  bygge dette sammen, er også gjort på en fin måte. Språket i boka er godt og vi lever oss inn i historiene som beskrives.

Vi møter Lexie Sinclaire, som etter endt universitetsutdannelse ønsker noe mer i livet enn den trauste hverdagen hjemme, og hun stikker av sammen med bohemen og kunstsamleren Innes. Og vi blir kjent med finske Elina og hennes kjæreste Ted og deres nyfødte Jonah. Tiden etter en svært traumatisk fødsel preger dem begge. Dette er mer enn 50 år etter Lexies historie. Etter hvert skjønner vi at de to historiene er en del av en felles skjebne.

Dette er en bok om livet, kjærligheten og de lyse sidene , men også om og de triste sidene og sorgen og skuffelsene. Og kanskje først og fremst om hvor viktig det er å være ærlig, ikke minst overfor barn. Et lite barnesinn fanger opp mer enn vi mange ganger aner, og et barn som opplever svik kan bli preget for resten av livet.

Til slutt en liten smakebit på en av de fascinerende gode beskrivelser i boka, et utdrag av Lexies innlegg i et magasin, med tittelen "De kvinnene vi blir etter at vi får barn". " Vi forandrer form, vi kjøper sko med lave hæler, vi klipper vårt lange hår. Vi begynner å fylle håndvesken med halvspiste kavringer, en liten traktor, en lapp av et elsket stykke tøy, en plastdukke,. Vi mister muskelstyrke, søvn, fornuft, perspektiv,. Hjertet vårt begynner å leve utenfor kroppen. ......"

Anbefales!