torsdag 23. august 2012

Wenche-Britt Hagabakken:Hula Lou


Jeg blir så glad hver gang jeg helt tilfeldig plukker ut en bok på biblioteket, uten å ane hva dette er, og så finner en perle! Denne boka er virkelig en godbit. Boka handler om Eli, som forteller om barndom og oppvekst, men mest om hva onkelen Finn har betydd for henne. Han sitter nå på aldersheim, men har vært sjømann hele sitt liv. Gjennom Elis erindringer blir vi kjent med mormoren Harriet, som giftet seg ung da hun ble gravid med Finn. Men mannen, Sivert, forsvinner en dag, og sjøl om han etter ett år dukker opp igjen, kan hun ikke tilgi, og hun gifter seg med Peder og får flere barn. Finn snakker lite og finner seg aldri helt til rette i familielivet og stikker ofte av fra både hjem og skole for å være i fred. Som 15 åring får han hyre på en båt. Hver gang Finn uventet dukker opp, gjerne etter flere år borte, syns Eli dette er stort. Onkelen forteller lite, han er fremdeles en taus mann, men etter et par drinker kan han ymte litt om sjømannslivet. Og ut fra disse små glimt av Finns liv danner Eli seg et bilde av onkelens skjebne. Hva slags liv levde han? Hvem er Hula Lou, som han synger om? Hva har Silky bar på Hawaii betydd for onkelen?
Forfatteren forteller om livet på landsbygda før krigen, om sjømannslivet i etterkrigstida,
Dette er en nydelig bok som har både triste og såre innslag, men det er også en bok fylt av humor.
Hagabakken skriver levende og lett. Hun har evne til å gjøre leseren glad i personene og tro på dem.

Jeg koste meg med boka og skal lese mer av denne forfatteren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar