søndag 23. september 2012

Jan Roar Leikvoll: Fiolinane


Hørte et utdrag av denne boka på P2 i dag, og så et intervju i Bokprogrammet på NRK2 om forfatteren for et par uker siden. En ny forfatter som vi skal legge merke til. Men det får være grenser for hva vi skal lese om. Jeg las boka for noen måneder siden, hadde tenkt å legge noe på bloggen om den, men klarte rett og slett ikke å skrive noe. Dette på grunn av at dette er noe av det fæleste jeg har lest. En såkalla framtidsroman om mennesker som bor på en søppelfylling, kanskje de siste menneskene? Degenerte og full av jævelskap, sier jeg. Jeg klarte ikke å lese alle voldsscenene, så boka ble nok litt amputert. Spøsrmålet er: Er det nødvendig å skrive sånt? Joda, du kan gjerne si: Er det nødvendig å lese sånt? Men jeg lånte boka i god tro, og som regel legger jeg ikke fra meg bøkene før jeg har lest mesteparten av dem. Jeg skylder forfatteren å gjøre det. Men jeg angrer på denne boka, og har ikke vond samvittighet for å si det. Ble du nysgjerrig, les den gjerne, men aller helst, hold deg langt borte!

Er spent på hva Leikvoll kommer med neste gang, jeg har ikke avskrevet han helt.

2 kommentarer:

  1. Hei! Jegleser ikke ut bøker som ikke tiltaler meg lenger.I en travel tid så er det "waisted time".... Har kikka litt rundt på bloggen din. Du har mye spennende<! Takker for kommentarer på min blogg! Ha en fin uke, du også!

    SvarSlett
  2. hee heee heee ;) eg har lest eit vintereventyr (2008) og bovara (2012) og likte dem veldig godt. leikvoll skriver på en ganske poetisk, men uhyggelig mørk måte. eg kjenner eg må lese noe vittig etter en slik bok ;)
    tenkte å lese fiolinane nå til uken ... er spent på om eg kjem til å like den ...

    SvarSlett