Carolina De Robertis: Det usynlige fjellet.

Har hatt noen herlige dager i Roma, Napoli og Amalfikysten, så det har vært stille på bloggen en stund. Men jeg måtte selvfølgelig ha med en bok på turen, og valget falt på denne romanen av De Robertis. Etter "Perla", som jeg likte veldig godt, var jeg spent på denne, som er den første forfatteren har gitt ut.
"En fantastisk saga" står det på omslaget , og det er det. En utrolig gripende bok om en familie i Uruguay og Argentina. Boka er delt opp i tre hovedkapitler, som omhandler de tre kvinnene Pajarita, Eva og Salome. Pajarita blir født i den lille byen Tacuarembo, moren dør i barselseng, faren klarer ikke å høre spedbarnets gråt , og hun blir fjernet fra hjemmet. Ingen vet hvor, men senere blir hun funnet oppe i et tre. Omtrent på samme tida vokser Ignazio Firelli opp i Venezia, i en gondolbyggerfamilie. Han må emigrere på grunn av økonomiske vansker i Venezia, og han og Pajarita møtes og blir et par.  De bosetter seg i Montevideo, som betyr  jeg ser et fjell. Men Ignzio ser bare en slette, en ynkelig ås, han som er vant med Alpene, Dolomittene, Vesuv og andre høye fjell. For han er fjellet usynlig.

Livet til de to er krevende, de sliter med dårlig økonomi og negative følger. Datteren Eva må tidlig ut i arbeid, og opplever trakassering og overgrep hos arbeidsgiveren. Dette må hun holde hemmelig, da arbeidsgiveren er farens venn, og hun vet at hun ikke vil bli trodd. Hun rømmer sammen med en god venn, som forsvinner, og hun havner tilslutt nedbrutt og svekket på sykehus, der hun møter legen Roberto Santos. Han faller for den stille, diktskrivende jenta, og etter kort tid frir han og de to flytter til Buenos Aires. Hun får barna Roberto og Salome. Hun opplever sterkt de stor ulikhetene i samfunnet rundt seg, og engasjerer seg til slutt i en aksjon mot regimet, og de må flykte fra Argentina.

Salomes historie er den sterkeste i boka. Hun vokser opp i et Uruguay i forandring. Arbeidsplasser går tapt og folket protesterer. Streiker, portforbud, pressesensur og arrestasjoner blir hennes hverdag. Hun går inn i motstandsbevegelsen tupamaroene, som planlegger revolusjon mot diktaturet. Opprøret brytes ned, hun havner i fengsel og  gjennomlever de verste torturmetoder. Voldtektene fører blant annet til at hun føder en datter, som blir smuglet ut av fengslet.


Romanen er godt skrevet, forfatteren har et blomstrende språk med ord og vendinger du gjerne leser flere ganger. Historiene til de tre kvinnene beskriver en verden jeg kjenner lite til. Uruguay er ikke akkurat det landet vi hører mest om. Derfor blir boka også interessant og spennende.
Samtidig hører vi om tragedier, svik og skuffelser. Men også kjærlighet til eget land, tradisjoner og slekt. Og sterk kjærlighet mellom mennesker, mor-datter og mann-kvinne.