Milena Agus: Kvinnen fra månen

En smakebit på søndag.
Har vært ute og reist, så det er en stund siden jeg var innom med en smakebit. Nesten to uker i herlige Italia har gjort godt, og smakebiten er fra ei bok med handling fra Sardinia, noe som vel skulle passe nå.
Handlingen starter i 1943, like etter at amerikanerne har bombet Cagliari. Samtidig som vi hører historien om "bestemor", (hele romanen er fortalt av barnebarnet til hovedpersonen), hører vi om utviklinga av de politiske og sosiale forholda på Sardinia i etterkrigsåra.

Veteranen står i en særstilling i boka. Han har hatt stor betydning for bestemor i alle år. Sitatet er hentet fra s.64.
"Allikevel hadde de fortsatt å sove ytterst ute på hver sin kant av sengen og aldri snakke om seg selv, og kanskje var det derfor bestemor aldri kunne glemme de voldsomme følelsene fra de nettene, med armene til Veteranen bak hodet og hånden hans som sov, men likevel var der, og syntes å kjærtegne håret hennes."

Har ikke lest hele boka enda, men jeg liker det jeg har lest. En historie om en spesiell kvinne, om kjærlighet og pasjon, og om hverdagsliv på Sardinia. Lett og godt skrevet, lite forutsigbar og dermed gir den leseren det lille ekstra som gjør at du ikke slipper den så lett.

Og et stort pluss, romanen har ikke så mange sider! Jeg forstår ikke helt hvorfor de fleste bøker skal være på trehundre sider eller mer. da en god forfatter får sagt mye på færre sider. (Kanskje litt kategorisk sagt, da jeg har mange eksempler på gode, tykke bøker).