mandag 29. oktober 2012

Sylvia Olsen: Faren






Dette ble en lei søndagsbok. En bok om mishandling og incest, og de følger dette får for ei lita jente gjennom oppveksten og voksen alder. Silje opplever allerede som liten baby at faren onanerer over henne mens hun sover. Hun våkner med pustevansker og en avskyelig lukt, og vet ikke hva som skjer. Det tar flere år før hun endelig skjønner hva han gjør med henne. Moren hennes er ikke til hjelp, hun er nevrotisk og sjalu, noe som fører til at Silje blir fysik mishandlert av moren også. Hun gjør det meste av husarbeidet fra hun er liten jente, hun vasker så hendene blir såre. Og da hun opplever at lillesøsteren også holder på å bli fanget i farens nett, gjør hun alt hun makter for å redde henne. Dette til trass klarer hun skolearbeidet godt og gjør det bra. Som fjortenåring blir hun forelsket, og trass i problemer med å knytte seg intimt til han, blir dette det som holder henne oppe. De forlover seg da hun er 16 år, men faren slipper hun ikke unna. Han forfølger henne og gjør livet hennes tungt, også etter at hun er gift, fram til han dør, noe som blir en lettelse.

Det er helt utrolig at jenter som opplever slikt ikke på et eller annet tidspunkt forteller dette til noen. At de holder overgrepene hemmelig, og lider år etter år. Og at et barn føler at det ikke blir elsket, ikke kan snakke med noen, være alene med alle følelser og vonde opplevelser. Det er hjerteskjærende!

Forfatteren har skrevet boka for å sette fokus på noe hun mener skjer i mye større grad enn vi aner.
"Jeg skriver den for å sette fokus på et stort problem i samfunnet. Vi har nemlig et stort problem dersom vi ikke kan beskytte vår uskyldige barn."

En bok som ikke kan eller bør glemmes så lett.

5 kommentarer:

  1. Uff, denne boken høres fæl ut. Og så over til noe annet. jeg drømme også om New York. Ikke akkurat nå, med stormen so herjer, men en dag.. Da!

    SvarSlett
  2. Høres ut som tøff lesning dette. Ikke lett å skjønne hvorfor de ikke sier ifra, kan sikkert være mange grunner til det. Skam, men kanskje også redsel over å ikke bli trodd. Eller så er det vel litt vanskelig å komme over kneika og tro at noen vil stå å støtte deg fra din side, når du ellers ikke har fått det av de som skulle ha elsket og støttet deg mest. Hvem vet? Ikke jeg. Jeg bare undrer meg med deg. Ha en flott dag:)

    SvarSlett
  3. Tusen hjertelig takk for anmeldelsen.

    SvarSlett
  4. Hvor mange sider er denne boken på ?

    SvarSlett