mandag 12. november 2012

Parionush Saniee: Det som ventet meg



Forfatteren av boka er utdannet psykolog med master i pedagogikk. Dette er hennes første roman. Romanen handler om Masoumeh, fra hun er ung jente til hun blir en aldrende dame. Dette er en periode i Iran der mye skjer politisk. I 1960-åra regjerer fremdeles sjahen, i slutten av 70-åra kommer den islamske revolusjonen og i 1980-åra krigen mellom Iran og Irak som varte i 8 år. Og som vi kjenner til i dag lever folket under strengt religiøst styresett. Gjennom handlingen i boka får vi et godt innblikk i det som skjer med den vanlige befolkningen i disse urolige tidene, og ikke minst et innblikk i kvinnenes situasjon.

Masoumeh er en skoleflink jente, og får derfor fortsette å gå på videregående skole. Brødrene hennes er ikke så arbeidssomme og skoleflinke, og deres misunnelse og sjalusi preger livet i familien. Hun forelsker seg i en ung mann som arbeider på apoteket, men da brødrene oppdager dette og rapporterer hjem,  tvinges hun inn i ekteskap med en fremmed. Han viser seg å være politisk dissident, er mye borte fra hjemmet, og Masoumeh lærer seg tidlig ansvar. Da sjahen blir styrtet og det nye styret i landet settes i kraft, blir mannen etter lange tider i fengsel, henrettet. Masoumeh, som er en sterk og handlekraftig dame oppdrar barna alene. Trass i mange lange perider med vanskeligheter, blant anna der sønnene blir borte på grunn av krig og landflyktighet, klarer familien seg bra.

Men en dag treffer hun sin ungdoms store kjærlighet igjen. Alt ser ut til å gå rette veien for Masoumeh. Men her møter hun sterk motstand fra sine tre barn. Skal hun enda en gang måtte legge sine følelser til side for det andre bestemmer, denne gangen hennes egne barn?

Det er interessant å lese bøker fra fjerne, fremmede kulturer. Og jeg undres over hvor forskjellige folk er. Oppdragelse og familieliv, der flere generasjoner bor sammen, der kjefting og utskjelling, rapp og slag er daglig, er ikke godt å lese om. At mødre kan uttrykke overfor sine barn at de ønsker at de får sykdom eller at de døde, er for meg barnemishandling. At hat mellom familiemedlemmer kan gå så langt at de angir sine egne, er også uforståelig.

Masoumeh er en intelligent kvinne som har innsikt i mye av det som skjer i samfunnet. Her et lite sitat fra en samtale med den eldste sønnen, som opphøyer blindt faren til "helgen", noe hun reagerer på:

"Og derfor vil jeg at du skal ta stilling til om noe er bra eller dårlig på bakgrunn av egne tanker og egen lesning. Først da kan du bestemme deg. Å velge side bare på grunn av en ideologi, fratar deg frihet og gjør deg forutinntatt, det hindrer deg i å ta individuelle beslutninger, og i sin ytterste konsekvens gjør det deg fanatisk og ensrettet."

Boka er interessant og gir et godt innblikk i iranske kvinners liv og kamp for rettferdighet. Men jeg må innrømme at den til tider ikke fungerer så godt språklig. Mange ganger fikk jeg lyst til å hoppe over hele avsnitt, da det ble for mange gjentakelser og for mye som var så innlysende. Vet ikke om det er oversettelsen som skurrer, eller kanskje rett og slett den iranske måten å skrive på. Har tenkt det samme et par ganger når jeg har lest andre bøker fra samme område også. Men på trass av dette: Les boka!







1 kommentar:

  1. Takk for fin omtale! Denne har jeg liggende på vent..:)

    SvarSlett