Da har jeg lest skuespillet "Jeg kommer tilbake i kveld". En liten bok på 85 sider, tettpakket av handling. Tre personer er i samme rom, tre pesroner som har opplevd krigen og årene etter krigen på ulike måter. Krigsopplevelsen sitter fast i dem, de to eldste sitter inne med sterke, tragiske minner, med sorg og hat.
Vi møter norske Theodora som har reist til Tyskland og oppsøker familien Kerner, 8 år etter krigen. Her møter hun datteren Elfi som kan fortelle at han ikke er hjemme. Elfi inviterer henne inn, hvor hun møter fru Kerner, Elfis mor. Theodora sier at hun er kommet for å se Herr Kerner i øynene. I samtalen kommer det frem at det har skjedd grusomme krigshandlinger som blant anna endte med døden for Theodoras mann Louis.
Stemningen er ladet av angst, fru Kerner vil ikke vite hva mannen gjorde under krigen, mannen hennes har ikke fortalt noe. Gjennom de korte replikkene kommer all hemmeligholdelse frem, angsten som har ligget og ulmet i alle år etter krigen ligger sterkt som en undertone i alt som blir sagt.
Heivoll fokuserer på hvordan fortielse er ødeleggende og hvordan det usagte og hemmeligholdte fører til angst og uro hos de som blir berørt av dette.
Elfi sier:
Jeg har visst det hele tida.
At det har vært noe.
Noe forferdelig.
Det er derfor det er så stille.
Huset er stille. Det er noe forferdelig.
Ikke sant?
Eller det er enda verre.
Her er replikkene korte og tette. Som leser opplever du at det ligger så mye bak alt som blir sagt.
En utrolig tankevekkende historie ligger i dette korte skuespillet. Jeg har forstått det slik at skuespillet tar utgangspunkt i romanen Himmelarkivet, så jeg bør nok lese denne nå.
Har du ikke lest skuespill før kan jeg anbefale dette.
Så spennende!! Skuespill har jeg ikke prøvd meg på før! Når det gjelder å motta bøker gratis fra forlag henger jeg meg på det bokbloggeir har skrevet i kommentaren hos meg. Det er bare å sende ut hyggelige forespørsler, så skal du se det dukker opp spennende bokpakker i postkassen din også :)
SvarSlett