Marianne Fredriksson: Hver sin verden, en kjærlighetsroman

Denne boka måtte jeg bare lese ferdig i en fei. Hadde glemt hvor intenst forfatteren skriver og det førte til at jeg ikke klarte å legge den fra meg. En kjærlighetsroman, så sant og visst, men også en roman om mennesker, og om hvor ulike mennesker kan være.

Jan Antonsson er en dyktig mann mann som forsker på stamceller i kreftbehandling. Angelika Granberg er sykepleier og omsorgsperson, hun har overnaturlige evner og sanser  sine medmenneskers følelser og ser det som ikke leger kan påvise. De to, Angelika og Jan, har begge møtt vanskeligheter i sin barndom. Angelikas mor hadde store psykiske problemer og var ingen rollemodell for sin lille datter, heller tvert i mot. Da moren døde vokste Angelika derfor opp hos sin tante og onkel.. Jans foreldre verken så eller forsto sin lille sønn, han vokste opp i ensomhet. De to unge sliter med sin ballast, livende redde for at ulikhetene skal skille dem.

Vi møter mange gode mennesker i boka, Angelikas tante Katta og mannen Martin, legekollegaen  Chavez, hans kinesiske mor, den islandske forskeren Jon. Her er det mennesker som alle påvirker Jan og Angelika på positive måter. Men holder dette? Er deres barndoms erfaringer, arv og oppvekstmiljø det avgjørende for deres lykke?

Det er en interessant bok på flere måter. Diskusjonene mellom ulike parter, der gudstro og taoisme er tema,  der vitenskapelige teorier og sannheter blir  satt opp mot tilfeldigheten i livet: "den som driver sitt eget spill i alle livets omskiftninger."
Jans uttalelser som denne er sentrale: " Det sies at det er genene som styrer menneskeligheten. Det er en voldsom overdrivelse. Det ervmenneskenes drømmer, tanker og angst som styrer!"

Marianne Fredriksson skrev lettleselig og godt. (Hun døde i 2007, 79 år gammel)
Trass i et enkelt språk er innholdet desto mer dyptgripende og seriøst. Her er det mye menneskekunnskap og psykologi. Vennskap er viktig, likeså kjærlighet og frihet.
Kunne unnvært den måten boka slutter på, men det var nok vel gjennomtenkt.
Jeg anbefaler boka, og andre bøker av Fredriksson, på det varmeste.