Pedro Carmona-Alvarez: Og været skiftet og det ble sommer og så videre

Pedro Carmona-Alvarez er innvandrer fra Chile, bosatt i Norge.
Dette et historien om den norske ungjenta Kari som på femtitallet gifter seg med amerikanske Johnny. Vi følger dem gjennom de første lykkelige åra, der de får to to barn, jentene Anna og Vera.. Men så skjer en forferdelig ulykke, og de to jentene omkommer. Nå svikter fotfeste totalt for begge foreldrene. De kommer ikke over det grusomme tapet, og har vanskeligheter med å møtes i den knugende sorgen. Etter en tid flytter de til Norge, der de håper på at avstand kan hjelpe dem.
Johnny, som ikke kan det norske språk, og som allerede da de lander på Fornebu møter den norske kulden, på flere måter. Han føler at Norge er et rart land, et lite gjestfritt land. Og med den lammende, kalde sorgen inne i seg fører ikke flyttingen noe godt med seg. Etter en tid flykterKari mer og mer inn i seg sjøl, og tyr til utsvevende festliv sammen med en venninne.

Kari og Johnny får datteren Marita etter at de har flyttet. Hun blir på en måte den som formidler forelderene historie i boka. Kari vil ikke åpne for å snakke om de to døtrene de mistet, Johnny har sterkt behov for å minnes. Dette fører far og datter nærmere hverandre. Og de to møtes i en felles interesse, musikken. Det er noen fine avsnitt i boka der vi opplever at Johnny får hjelp i sorgbearbeiding gjennom tekstene til Bruce Sprinsteen.

Dette er en utrolig sterk og trist historie. Sorgen ligger som et tungt teppe over det hele. Men ved å la far og datter ha en dialog i slutten av boka, der Marita får trukket fram trådene i det innfløkte, rotløse livet sitt, blir det ikke bare en nedtrykkened sorgbok.Det blir en stille refleksjon over pappas og Maritas liv, og du vil helst følge dem videre. 

Forfatteren bruker nok mye av egne erfaringer når han skriver om Johnnys forsøk på å finne seg til rette i Norge. Han har i et intervju sagt: "- Jeg har selv erfaring med å være i et eksilmiljø. Har sett voksne bli ledd av når de snakker. Som alle land er Norge et rart land når man ikke kjenner det. Amerikanere som snakker norsk - alle synes jo den aksenten er gøy. Jeg ville skrive om hvordan det føles hver gang noen ler og etterligner. Om å være voksen og utenfor. Lengte hjem."

En bok du ikke glemmer så lett!