Tom Egeland: Ragnarok

Det er en stund siden jeg har lest noe av Egeland, så nå lånte jeg den første boka han skrev, i 1988, Ragnarok. Da den kom ut hadde den tittelen"Stien mot fortiden", noe forfatteren mente hørtes ut som en "diktsamling skrevet av en sultende og kjærlighetssyk poet i skjæret fra stearinlysets flakkende flamme". Så nye utgivelser har fått originaltittelen, noe jeg så absolutt er enig i passer mye bedre.

Boka er kort sagt uhyggelig spennende. Dette er, som forfatteren ønsket, en Stephen King-roman i norske omgivelser.
Ekteparet Erik og Nina kjører seg vill i snøværet og havner i grøfta et sted i Telemark. Her blir de "reddet" av noen lokale mennesker som tar de med til en gammel gård. Men når de kommer til seg selv vet de at noe er forferdelig galt. Menneskene som holder til her er kledd i grove tekstiler, de er uflidde og snakker et uforstående språk. Alt er gammeldags og primitivt. Eirik klarer å komme seg bort fra gården, han må hente lege til Nina, som er skadet. Han kaver seg fram i snøen og havner på et gjestgiveri. Nå begynner marerittet; ingen vil høre på hans historie om den gamle gården, det finnes ingen gård i Juvdalen!  Men en professor, August Fredrik Ødegaard, blir interessert i Eriks historie, og kommer til gjestgiveriet.

Boken veksler  mellom fortid og nåtid. Tidsforskyvning fra vår tid til 1100-tallet, med innsmett av 1800-tallet, der franskmannen Marcel Avignon dukker opp, er utrolig.. Normale mennesker fra nåtiden møter det totalt uvirkelige og uforklarlige. Dette må det bli en grøsser av. Her er det  parapsykologi, norrøn historie og norønn magi, science fiction og krim i en genial blanding.

Liker du spenning og grøss er dette boken du må lese!