Eirik Ingebrigtsen: Heimfall. Ei juleforteling.

Uff da. Dette ble en trist historie. Handlinga er lagt over 4 dager før jul, til og med julaften. Hovedpersonen, Johan, som er fortelleren i boka, er en mann i 70.åra,. Han har mistet kona si for ett år siden, sønnen er reist til syden sammen med sin familie, og datteren Judith, som er svært syk av en lungesykdom, skal  komme hjem for å være hos faren i jula. Han reier opp til henne i kjelleren, han bruker rommet på loftet til kontor.  Han har egentlig ingen ønsker om å ha henne hjemme, så syk som hun er, og Judith ønsker heller ikke å være hjemme. Men dette skal være en "ferie" fra sykehjemmet, blir det sagt.

Johan prøver å gjøre de tradisjonelle førjulsforberedelsen, mest for å få tankene bort. Han skriver på en historie fra Argentina, der han har hatt en datter, født etter et en-natts forhold da han var til sjøs som ungdom. (Denne historien kunne foressten vært utelatt i boka, den får lite mening, syns jeg)
Han savner kona, og han får også sterke minner om sønnen til naboen Audun, Olav, som døde som guttunge da han og Judith var med i tømmerskogen, og et tre falt over han. Naboen er den eneste han har nå, sjøl om forholdet mellom de to ikke har vært det beste etter at Olav døde.
Det er ingen kommunikasjon, heller irritasjon, mellom far og datter, og Judith blir bare mer og mer svak i sin ensomhet i kjelleren.

Boka handlar med andre ord om sorg, om ensomhet og hjelpesløshet. Far og datter strever med sitt forhold til hverarndre Forfatteren skriver kortfattet og rett på sak. Her er ikke mye sentimentalitet, sjøl om sorgen over kona ligger som en undertone hele tiden. En godt skrevet bok, men en trist bok som jeg kunne latt være å lese.