Faren var alkoholiker, en sjarmerende, veltalende mann med tanker om å bygge et krystallslott til familien sin. Men han hadde også perioder med utagerende sinne, noe som gikk ut over kone og barn. Moren var kunstner, det var viktigere å male bilder enn å gi barna mat. Så lenge barna var små forsto de ikke at de hadde uvanlige, eksentriske foreldre. Men etter hvert skjønner de at det ikke er vanlig å flykte hals over hode uten å få med seg leker og andre eiendeler, gjerne om natta. Jeanette og søskenene hennes var intelligente barn som klarte seg godt i de periodene de var på skole. Og de så at foreldrene var ansvarsløse og sjølopptatte. De tok derfor strøjobber der det var mulig, for å spare penger til mat, og senere til å få nok så de kunne komme seg hjemmefra og starte for seg sjøl.
Boka er gripende, du kan nesten ikke tro at det er mulig at det går an å vokse opp til fornuftige mennesker under slike forhold. At barnevernet ikke klarte å få noe på dem skyldes nok at de da stakk av til nye stater så fort de var i søkelyset. Her i landet ville nok dette ikke latt seg gjøre.
En sterk sjølbiografi om det å vokse opp i fattigdom, med mye galskap, men også med mye kjærlighet. Og en bok som viser at barn er lojale mot sine foreldre, langt ut over hva som er mulig å forstå. Jeanette Walls skriver ærlig og direkte om oppveksten sin sammen med de spesielle foreldrene. Hun takker sin mor for hennes tro på kunsten, sin far fordi han drømte så store drømmer. Dette var sterke saker og en bok jeg vil anbefale å lese.
Nå må jeg låne "Ville hester" av samme forfatter. Har hørt mye bra om den, og den gleder jeg meg til å lese etter å ha lest "Krystallslottet".
Fin beskrivelse av boka! Det var hjerteskjærende lesning, men samtidig en bok full av livsmot og livsglede og det er den følelsen som sitter igjen etterpå. Akkurat slik som i "Ville hester", som er den fantastiske historien om Walls bestemor. Anbefaler alle å lese begge!
SvarSlettDet finnes en del "løvetannbarn" som klarer seg fint utrolig nok. Dette forskes det en del på. Reciliens, som det heter på fagspråket/engelsk.
SvarSlettHer i Norge kan også familier flytte rundt en del og fra barnevernet når det brenner, men på et eller annet tidspunkt vil nok noe/noen innhente dem.. Verdifull tid for disse barna går til spille, dessverre.
Den boken har også jeg lest...stakkars barn. Det var hjerteskjærende
SvarSlettTakk for påminnelsen! Begge disse bøkene har jeg også lyst til å lese, men når det gjelder "Krystallslottet": er den bare trist, trist, trist, eller finnes det lyspunkt også? Det er ikke bestandig jeg "tåler" at det blir altfor dystert..
SvarSlett