"De sa det var en dans" handler om Isak, lensmannen som snart går av med pensjon. Miljøet er Lyngsdalen i Troms. Vi blir også kjent med naboene hans, Agnes og Gudmund, som har vært som nære slektninger av Isak helt siden han kom til bygda med kone og barn for lenge siden. Men han er alene nå, da familien flyttet sørover for lenge siden. Den andre hovedpersonen i romanen er Helene. Hun har som barn vært på besøk hos besteforeldrene sine i Lyngen et par ganger .Helenes mor var søster av Gudmund. Helene bor nå i India, men kommer på besøk til sommeren. I India møter vi Joseph og kona hans Omayma. Joseph er som en sønn for Helene. Nå vil Helene ha med Joseph til Norge, for å besøke stedet hun har gode barndomsminner fra. Boka veksler med å fortelle hvordan oppholdet i Norge blir, og hvordan Omayma har det i India. Vi skjønner at noe har skjedd i Helenes liv, da hun lyver om hva som har skjedd med sin egen sønn. Vi aner at det har vært vonde år i Norge før hun dro til India. Bare Isak gjennomskuer henne. Han har vet at både sannhet og løgn har mange ansikter, så mange ansikter at man lett tar feil av dem sjøl. Isak og Helene får et tett forhold mens hun er i Norge, men ingen av de to klarer å ta noen avgjørelser for framtida.
Boka er lettlest, med et enkelt språk. Den handler om levd liv og valg som er tatt, og som må tas. Hva er det riktig å gjøre når du møter motgang, hvem tar du hensyn til - deg sjøl eller andre? Et viktig tema, men jeg må innrømme at jeg ikke ble helt engasjert.
Kanskje er det de fine skildringer av miljøet i Lyngen som ble det beste med boka. Særlig er høstskildringen om endringen fra rødgule moltemyrer med eim av myggspray til overgangen til vinter, der tåka dekker fjelltoppene før snøen legger seg over lanskapet, nydelige.
Forfatteren har tidligere gitt ut en bok: "En duft av ingefær" i 2011. Kankje jeg burde lest denne først?
Bokforlaget Publica har gitt ut boka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar