fredag 22. mars 2013

Mikael Niemi: Fallvann



Oi, oi for en hektisk katastroferoman. Det hele starter med at demningene brister i en av de store kraftverksdammene i Luleåvassdraget. Vannet raser nedover og tar med seg alt som ligger i veien. Hus, jord, folk. Flommen eskalerer og drønner videre, og vi følger noen av de som blir offer for vannmassene.

Her møter vi samen, Pavall, som kjører sin spesialbygde sport-Saab, hans kamp for å kjøre fra den voksende tsunamien. Her møter vi helikopterføreren Vincent, som akkurat har tatt farvel med sin datter, Lovisa, for å begå sjølmord, men som prøver å redde sin fraskilte hustru fra vannmassene. Her er en gruppe akvarellmalende kvinner, deriblant Lena,  pluss en mann, Laban. Vi møter en usympatisk kraftverksarbeider, Barney og et par jenter som er kommet for å undersøke forholdene ved kraftverket etter de langvarige regnbygene.

Det som blir bokens store tema er hvordan mennesket takler en slik katastrofe. Den desperate kampen mot vannmassene fører noen av disse menneskene sammen, på godt og ondt. Verken landskap eller mennesker blir de samme etter en slik katastrofe. Hva er viktig i livet?

Mikael Niemi holder leseren i ånde hele boka igjennom, han skriver med et driv som førte til at jeg  ikke klarte å slutte før siste side var lest. En skikkelig thriller. Anbefales så absolutt.

Forlaget Oktober 2013
278 sider




 

3 kommentarer:

  1. Takk for tipset Åslaug. Denne har jeg lyst å lese, samt at jeg lurer på hva det er med finnene og disse dystopigreiene sine for tiden? Leser selv Helbrederen av Antti Tuomainen nå.. Ha en fin helg..:)

    SvarSlett
  2. Heisann! Har anmeldt denne for Altaposten og ga den en 5er! Syns den var spennende, og veldig troverdig. Det som trakk litt ned var at jeg ikke følte at jeg ble kjent med noen av hovedpersonene. Men boka er jo kjempegod :-)

    SvarSlett
  3. Tenkte det samme som Solgunn over her, at det ble for mange personer som jeg ikke ble nok kjent med.. For mange å holde styr på. Jeg syns den også ble litt mer langtekkelig etter hvert. Men ellers absolutt verdt å lese. Ga den fire på bokelskere.no (ser jeg har kommentert over her også)

    SvarSlett