Eowyn Ivey: Snøbarnet

«Snøbarnet» er lagt til Alaska i 1920-årene. Her møter vi det middelaldrende ekteparet Jack og Mabel, som har flyttet (flyktet) fra sin store sorg over å ha mistet et barn ved fødselen. De fikk ikke flere. Nå prøver de seg som nybyggere, og sliter seg helseløse for å overleve. En kveld lager de ei snøjente. Neste dag dukker ei lita jente opp i skogkanten. Sky og forskremt nærmer hun seg, og de blir etter hvert kjent med henne. Men når våren kommer og snøen forsvinner, blir hun borte, for å likevel kommer tilbake ved første snøfall neste høst.

Mabel husker en russisk eventyrbok fra barndomshjemmet, som handlet om en snøprinsesse. Denne prinsessen ble også laget av et eldre ektepar. Dette får både Mabel og etter hvert Jack til å undres over hva som har skjedd. Er den lille jenta innbildning eller ikke? Er det eventyret som er blitt så virkelig at de har mistet "fotfestet"?

Dette er en nydelig bok. En fantastisk fortelling om nybyggerliv, om sorg og kjærlighet. Beskrivelsen av den tunge sorgen ekteparet sliter med preger første del av boka. En sorg som har ført til at de ikke snakker sammen. Vi opplever de sterke behovene for å nærme seg hverandre, men maktesløsheten er for sterk. Men snøjenta Faina vekker de to opp fra det knugende som tynger dem, og vi gleder oss med dem når de begynner å leve igjen.
Romanen er nydelig, følsom og sterk. I tillegg til den vakre historien om snøjenta får du fantastiske naturbeskrivelser fra den overveldende naturen i Alaska. Her er fortellinger om betydning av godt naboskap, om vennskap og om konflikter.

Forfatteren, Eowyn Ivey, er bosatt i Alaska. Hun er journalist, men også fotograf, noe vi godt forstår, da naturbeskrivelsen viser et godt øye for detaljer og skjønnhet i alt slags vær og i alle årstider.

En bok du ikke så lett legger fra deg. En bok som gir deg noe utover den spesielle historien om Snøbarnet.

Pantagruel
2012
375 sider
Omslagsillustrasjon: Sarah Perkins