torsdag 2. mai 2013

Debra Dean: Madonnaene i Leningrad

Madonnaene i Leningrad av Debra Dean (2012)


Jeg hadde egentlig ikke tenkt å lese denne boka, men så plutselig lå den der. Men det ble en litt annen bok enn jeg hadde forventet meg. Her er det mye historie fra St.Petersburg (da Leningrad) under annen verdenskrig, her er det kunsthistorie, og her er det god kjennskap til Altzheimer. Og dette er godt sammensatt til å bli en gripende roman. Som svært interessert i bildende kunst, fikk jeg mange store opplevelser gjennom Marinas visning i Eremitasjen. Og ikke minst var det lett å leve seg inn i arbeidet med bildene og de andre kunstverkene, etter å ha gått i gjennom disse store salene for noen år siden, da vi besøkte St.Petersburg.

Men over til historien. Boka veksler mellom 1941 og 2006. I 1941 møter vi Marina som arbeider med å pakke ned kunstskatter i Eremitasjen i påvente av de katastrofene som venter byen. Her blir hun kjent med en eldre dame som lærer henne en spesiell teknikk for å huske detaljene i bildene - hun bygger minneslott. Vi får et innblikk i hvordan menneskene lever og lider, med sult og kulde i den krigsrammede byen.
I 2006 er vi i USA, der Marina og ektemannen skal feire barnebarnets bryllup. Og vi møter Helene, hennes datter, som etter hvert opplever morens manglende grep på tilværelsen. Marina har Altzheimer. Og hun har glede av å bruke minneslottet.

Forfatteren er kunsthistoriker, noe som kommer fram i romanen. Her er det mange presentasjoner av kunst fra de store mestrene. Jeg elsket det, mange vil nok synes det ble i overkant. Jeg syns det ble litt rotete med vekslingene i tid. Og jeg kunne tenkt meg litt mer om hvordan Marina hadde vært før hun ble syk. Hadde hun noen gang snakket om sin fortid? Hvorfor stilte ikke barna spørsmål? Det virket som om de ikke ante noe om krigen og foreldrenes bakgrunn. Men dette er vel pirkerier. Romanen var gripende nok underveis, men jeg sitter ikke igjen med sterke følelser og tanker som må bearbeides etterpå. Det skjer nemlig når jeg har lest de beste bøkene, og denne var ikke en av dem.


Madonna Conestabile av Rafael


Pantagruel Forlag
2006
254 sider

4 kommentarer:

  1. Kjempefin bokomtale! Tenker dette var boken for deg, som er så flink å male :)

    SvarSlett
  2. Interessant omtale av en spenennde bok, slik virker det i alle fall.:)

    SvarSlett
  3. Nå måtte jeg lete frem min egen omtale av boken :) Selv savnet jeg den store nerven i boken, det ble for lite intensitet og litt for blodfattig til å virkelig sitte klistret. Dog ble jeg veldig begeistret for kunst-avsnittene. DET var fyrverkeri!

    - Og slutten elsket jeg, selv om jeg ikke husker noen verdens ting av det nå. Det er ikke nødvendigvis et veldig godt tegn. Som du selv sier: God, men ikke fantastisk.

    SvarSlett
  4. Anmeldte denne da den kom ut, og jeg var ikke begeistret. Måtte som Ellikken finne frem omtalen min - og det ble bare en 3 fra meg. Det var for overfladisk følte jeg og jeg konkluderte med at det var en middelmådig leseopplevelse.

    SvarSlett