torsdag 16. mai 2013

Linda Olsson: Din godhet

Din GodhetDette er tredje boka jeg leser av Linda Olsson. De to første likte jeg veldig godt, så jeg gledet meg til å lese denne. Hun har en egen evne til  gripe en, da hun ofte skriver om barn og barndom.
I denne romanen møter vi Marion Flint, en middeladrende lege som bor alene ved en strand på New Zealand. Hun er innflytter, og føler at hun egentlig ikke hører til her. Men en dag møter hun den vesle, tynne og tause gutten Ika. Det viser seg etter hvert at han
er autist, og han innrette seg derfor ikke så lett verken i skole eller i samspill med andre.

Mye tyder på at Ika er mishandlet, og Marion får sterke følelser for den lille, som blir en fast gjest hver uke. Dette møtet fører til at Marion gjenopplever gamle minner, som har vært fortrengt i mange år. Dette er til dels vonde minner om en barndom med mishandling, vold, sorg og tap. Blant annet ble hun skilt fra sin bror på en for henne uforklarlig måte, noe som har preget livet hennes senere. At hun skal finne han igjen 30 år senere, blir et helt annet møte enn hun hadde ant. Dette er en del av de vanskelige minnene hun strever med å bearbeide. Ikke langt fra henne bor en mann som hun bare har hatt sporadisk kontakt med. Det viser seg at han også har en trist fortid bak seg, og han blir til stor hjelp når Marion skal hjelpe vesle Ika bort fra den voldelige bestemoren.

Handlingen er utrolig gripende, og til trass for at så mange triste og
vanskelige skjebner rulles opp, og mye kan bli vel usannsynlig, blir ikke historien platt og klisjefylt. Den blir derimot sterk og riktig! Hun tar for seg viktige tema som omsorgssvikt, barnevern og samfunnet som ikke har åpne nok øyne til å se hva som skjer. Linda Olsson har et følsomt språk som er lett å lese. Jeg liker også at hun skiller fortid og sitt eget liv fra nåtida ved å bruke kursiv. Dette gjør det lett å følge handlingen. Romanen ga meg mye å tenke på, og da har det vært en fin leseopplevelse. En bok jeg anbefaler!

Andre bloggere har også skrevet om denne, blant anna Beathe og graabekka og Nina.


2012
278 sider
Vigmostad & Bjørke Forlag




   


4 kommentarer:

  1. Ja, dette såg ut til å vera ei gripande bok.

    Er likevel skeptisk, fordi eg likte så dårleg "La meg synge deg stille sanger". Den var altfor klissete og sentimental for meg.
    Kanskje eg bør gi Linda Olsson ein ny sjanse?

    SvarSlett
  2. Takk for fin omtale! Denne boka skal definitivt leses:)

    SvarSlett
  3. I motsetning til Berit, likte jeg " La meg synge deg stille sanger". Har den i bokhylla. Har så mange på vent nå at jeg tør ikke skriver opp flere.

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke lest noen av bøkene til Linda Olsson ennå, men har hørt en del om den som nevnes i kommentarene over. Nå skal jeg absolutt notere ned forfatteren :)

    SvarSlett