Mons Kallentoft: Engler i vann

Da dette var et nytt bekjentskap for meg, og oppdaget at Kallentoft har skrevet fem bøker om Malin Fors før denne boka, skulle jeg visst ha startet i andre enden. Men slik ble det ikke.

«Engler i vann» er Mons Kallentofts sjette krim med etterforskeren Malin Fors i hovedrollen. Vannet går igjen som en rød tråd gjennom romanen. Det starter med at et ektepar blir funnet skutt i boblebadet, og deres adopterte datter Ella er forsvunnet. Hun er bare fem år. Malin Fors etterforsker saken, hun leter desperat etter Ella. Malin har en voksen datter, men ønsker seg sterkt et lite barn sammen med kjæresten Peter. Lille Ella er adoptert fra Vietnam, og det viser seg at drapssaken har sammenheng med dette. Letingen etter barnet blir en kamp mot klokken.

Malin Fors sliter med sitt personlige problem, hun er alkoholiker, og strever med å holde seg borte fra rusmidlene, hun må beholde verdigheten og anstendigheten i forhold til jobben. Men da Peter svikter, glipper det:

" Og så åpner hun strupen, kjenner drikkens varme først mot leppene, deretter i munnen, den varme strupen og magen, og hun tømmer glasset og hele hun eksploderer innvendig, brenner, og smaken av eik og agave og fruktsukker og glemsel og vennlighet og nytelse og en verden fri for smerte og panikk fyller henne langsomt, vidunderlig sakte. "

Kallentoft gir handlingen så mange spesielle innspill, som jeg liker. Han gir de døde personene i romanen en stemme, der de gir uttrykk for følelser, stemninger og frustrasjoner. Disse stemmene fra de døde, gjør at de på en måte blir deltakere i etterforskningen.

"Hva vet vi om redselen vår?

Om virkelig redsel?

Vi ble drept.

Av hvem?

Det er deres gåte, og bare dere kan løse den.

Ella. Hvor du enn er, så skal du ikke være der, du er ikke rede til det."

Disse korte innskutte passasjene er så riktige, leseren blir på en måte kjent med de døde, og det gir hendingen et ekstra fint tilskudd. 

"Så mye penger, tenker hun. Så mye kjærlighet. Så mye frykt og så mye beskyttelsesinstinkt.

Så mye selvoppholdelsesdrift? Langsomt går hun ut av huset, bort fra liket, ut i solen som tar imot henne med åpne armer på trappen.

Ella.

Hun kommer til å finne deg.

Det lover vi.

Ikke vær redd. Du kommer til å forbli et menneske, uansett hva de gjør med deg.

Du er et menneske, uansett hva noen gjør med deg."

Kallentoft skriver virkelig godt. Prologen setter på en måte fast hvordan romanen skal bli. Her møter vi noen som vil fortelle oss noe om hva som har skjedd - hva som vil komme. Bruken av lange sekvensene der vi følger følelser og tankebaner til personene i boka er gode. Dette liker jeg. Språket er detaljert og beskrivende. Og bruken av nåtid, tanker og fantasi er glimrende. Det er ikke tvil om at jeg skal lese mer av Mons Kallentoft. Her fant jeg en ny favoritt!

Gyldendal

2013

432 sider