torsdag 30. mai 2013

Ole Martin Holte: Uteligger

Uteligger (Foto: Forlaget Manifest)

Nå har vi i boksirkelen vår lest Uteligger av Ole Martin Holte.
Forfatteren av denne boka var tidligere fransiskanermunk i flere kloster i Europa før han ble sosialarbeider. Men han følte at han ikke kom inn på baksiden av problemene som han ofte kom i berøring med. Særlig gjaldt dette de husløse. Han bestemte seg for å bli uteligger for en periode. Han brukte tre somre på gata i Oslo og København, og har skrevet bok om opplevelsene her. Boka består av korte kapitler, 183 i alt, der han møter ulike personer og ulike situasjoner. Allerede første døgnet får han får han et godt råd fra en mann med afrikansk opprinnelse, med sort dressjakke og bukse med press, sort skjorte og vest, hatt rimelig skitten:
" Pass på deg sjæl! Ingen andre vil passe på deg. Ikke la deg lure. Følg med hele tiden, ett ubetenksomt øyeblikk og det er ute med deg. "

Han opplever sterke scener der folk har tatt overdoser, han opplever selvmord, ulykke, sykdom og drap.  Trakassering av mange ulike personer, fra de som er lavest på rangstigen til de høyere oppe; vi vanlige mennesker, er dagligdags. Han får også bekjentskap med forskjellige holdninger innenfor sosialomsorgen, men de fleste er positive. Særlig fremhever han frelsessoldatenes ujålete utholdenhet.
Livet som uteligger førte til at Holte senere har startet Fransiskushjelpens gatetjeneste.

I et intervju har Holte sagt dette:
"-  Jeg prøvde å tigge i starten. Jeg husker jeg gikk ned til en grønnsakbod på Aker Brygge og ba om noe frukt de ikke fikk solgt. Dama sa nei uten å se på meg. Da jeg kom tilbake og spurte igjen, fikk jeg to fersken med mugg på fra søppelposen. Overalt jeg kom, fikk jeg nei. Etter hvert orket jeg ikke nedverdigelsen, så jeg samla tomflasker for å få råd til kneippbrød."

En absolutt interessant bok, som ga meg mye å tenke på. Den er svært aktuell i disse dager, der debatten om romfolket går. De er, om mulig, enda lavere på rangstigen enn de hvite uteliggerne. Det som sitter igjen som det viktigste for meg nå er disse ordene:

 Du må tørre å se tiggeren i øynene.

Forlaget Manifest
2012
190 sider

2 kommentarer:

  1. Høyres ut som ei interessant bok, ja. Det er i grunn bra, for den ligg ganske høgt oppe i ventebunken min no...

    SvarSlett
  2. Denne boka høyrest både spennande og viktig ut, den fekk eg lyst til å lese.

    Det er veldig lett å berre gå forbi - når ein ikkje ser i augo.

    SvarSlett