onsdag 24. juli 2013

Rachel Simon: Historien om vakre jente

Denne boka er en giveaway-gave fra Isabella i Graabekkas bokblogg. Jeg har gledet meg lenge til å lese den, da dette så ut til å være en gripende historie om hvordan vi i den "moderne" verden nesten fram til i dag har behandlet de som var annerledes, og ikke passet inn i normalen.


Rachel Simon har skrevet mange bøker, og vakte stor oppmerksomhet med den selvbiografiske boken "Riding the Bus With My Sister", der hun forteller om sin psykisk utviklingshemma søsteren Beth. Ved å ha en søster med hjelpebehov, men som familien valgte å ha hjemme, fikk hun tidlig innblikk i hva noen institusjoner for psykisk utviklingshemma sto for.



Historien om vakre jente
I Historien om vakre jente handler det om Lynnie, som ikke var som andre barn da hun var liten. Sein til å gå, sein til å snakke, ikke likedan som søsteren Na-na. Familien skammer seg over henne, og overlater henne til en institusjon for psykisk utviklingshemma. Dette opprører lille Lynneie, som bestemmer seg for å slutte å snakke. På institusjonen får hun etter hvert en venn, den døvstumme Homan, en farget gutt som ikke kjenner sin bakgrunn og ikke vet hva han heter. Da Lynnie blir gravid etter en voldtekt, rømmer hun og Homan. Dette er i 1968. Hun føder barnet, og de sliter seg fram til en gård, der den pensjonerte lærer og enken Martha bor. Men politi og institusjonspersonale innhenter dem, og da Lynnie blir ført bort, klarer hun å hviske til Martha at hun må ta vare på barnet. Homan slipper unna ut i den kalde, våte natta.
På Skolen får Lynnie en god venn og støttespiller i Kate, som er tilsatt der. Kate prøver også å lære Lynnie å snakke, noe reglene forbyr henne. Martha kjemper for å beskytte Julia, som hun kaller Lynnies datter. Hun må flytte fra sted til sted, med god hjelp fra tidligere elever og sin nye venn Pete. Historien fortsetter fram til 2011, og mye skjer i livet til Lynnie, Homan og Martha gjennom disse åra..
Ikke minst skjer det mye innenfor utviklinga når det gjelder mennesker som er psykisk utviklingshemma og behandling av disse, i USA som i Norge. Forfatteren forteller i etterordet om sin egen oppvåkning når det gjelder dette, i 1972. En journalist hadde sneket seg inn i en State School med kamera, noe som ble begynnelsen på nedleggingen av mange institusjoner  og inkludering i samfunnet. Denne episoden bruker hun som en del av historien i romanen.

En gripende og varm bok, som jeg sent glemmer. En rørende kjærlighetshistorie mellom to som  i utgangspunktet ikke passer inn i den "normale" verden, men som med hjelp og forståelse kan fungere med sine handicap.

Silke Forlag
2012
347 sider
 

3 kommentarer:

  1. Så fint at du likte den:) Er helt enig med deg at dette er en gripende bok!

    SvarSlett
  2. Kjempefin omtale, som fikk meg til å notere tittel. Prøver å kutte litt på lesing til fordel for mer aktivitet, men det er ikke lett med så mange bøker som frister :)

    SvarSlett
  3. Dette virker som en fin bok verdt å lese.:)

    SvarSlett