mandag 12. august 2013

Sofi Oksanen: Da duene forsvant



Oi, oi, dette var atter en gang en sterk bok fra Sofi Oksanen. Hun har en utrolig evne til å dra leseren inn i det mørke, triste miljøet hun skriver om  Denne gangen fra Estland under andre verdenskrig og parallelt fra 1960-åra. Det er ikke til å unngå at en blir nedstemt og motløs mens en leser.

De to hovedpersonene i boka er fettere, Roland og Edgar, og vi får høre deres historie om hva som skjedde da russerne ble jaget ut av landet og i 1941 blir erstattet av de tyske inntrengerne. Etter krigen, når kommunistene overtar landet igjen, etter bare fem dager som fritt land, er det mistenkeliggjøring og overvåking som preger folket. I tillegg er Juudits historie en viktig del av romanen. Hun er gift med Edgar, uten at de har hatt noe lykkelig samliv. Hennes forhold til Roland, og etter hvert til en  SS- Hauptstormfuhrer Hertz, blir hennes skjebne.
 
Oksanen er direkte og brutal, slik som Estlands historie har vært. Folk som lever under slike kår blir preget av det. Hvem skal en stole på?  Hvilken side skal en velge?  Edgar og Roland velger hver sin. Edgar er den feige angiveren som alltid vil stille seg på den siden som gir han det beste utbytte personlig. Roland er den idealistiske motstanderen som søker sannhet og god moral. Juudit slites mellom de ulike partene. Livsløpet til disse tre krysser hverandre til ulike tider, og gjennom dem får vi et godt innblikk i hvordan leveforholda har vært i disse tidsepokene. Her har Oksanen gjort en grundig research,  vi kjenner virkelig frysningene på ryggen når hun beskriver den grusomme nazikrigen, og ikke minst den paranoide sovjettiden etterpå

Hvert kapitel starter med å vise et frimerke med årsstempel,  noe som gjør at en lett får oversikt over den den innviklede historien. For Estlands historie har nok vært vanskelig og innvikla, det er dette Sofi Oksanen er en mester til å fortelle oss om.

Forlaget oktober
2013
331 sider

 

3 kommentarer:

  1. Jeg har bare lest Stalins kyr av forfatteren, men nå skal jeg sannelig lese denne også. Godt med begeistring som smitter :) Ha en fortryllende mandag!

    SvarSlett
  2. Ble veldig oppslukt av boka, likte den veldig godt, dette blir en "stayer" i bokhylla. Nå når jeg leser aanmeldelsen din, kommer jeg på at det var likevel en liten ting jeg kunne ønske meg annerledes - og det var at vi underveis fikk noen påminnelser om hvor nær disse menneskene pleide å stå hverandre tidligere. Samtidig liker jeg veldig godt at hun ikke er overtydelig, det kan antydes hva som har skjedd, hvem som har gjort det, hva som er årsaken, men hun lar oss tenke selv!

    SvarSlett
  3. Oi,den vil jeg lese!

    SvarSlett