"Karitas. Kaos på lerret" er den andre og siste delen av sagaen om Karitas Jónsdóttir. Den første boka, Karitas, ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 2006, og fikk en strålende mottakelse fra norske anmeldere da den kom på norsk i 2012.
I denne romanen er Karitas Jónsdóttir blitt 39 år. Hun har voksne barn, ektemannen Sigmar er fremdeles mest ute med båtene sine, og dukker opp en sjelden gang. Vi følger henne fra Eyrarbakki ut i verden, til Paris, New York, Roma og tilbake til Island. Dette er en historie om frigjøring og kjærlighet og konflikten mellom båndene til familien og hennes sterke og utferdstrang. Hun har alle muligheter til å fullføre ambisjonene om å bare male, men hun er likevel bunden og fastlåst. Det er lange perioder der hun ikke klarer å male, sjøl om bildene dannes inne i hodet hennes. Men med hjelp av en tidligere beundrer og en god venninne, blir bildene hennes stilt ut, og i USA blir det stor etterspørsel etter kunsten hennes.
Jeg elsker disse bøkene om Karitas. Vi følger henne frem til hun nærmer seg 100 år. En sterk kvinne som vet hva hun vil, men som må gi avkall på et vanlig familieliv for å kunne oppnå det hun ønsker. Og som hos mange kvinner som må kjempe for å kunne være fri for å kunne utøve sine kunstneriske evner, oppleves ikke dette enkelt og lettvint. Familien, først og fremst hennes eldste søster, motarbeider henne direkte. Bare Sigmar, mannen hun elsker, men ikke kan leve sammen med, støtter henne. Men til slutt, når hun er blitt en gammel dame, forstår de hvilken anerkjent kunstner hun er.
Dette er en sterk roman om en sterk kvinne. En kvinne som likevel må kjempe med tvil om hun tar de rette valg. Her er det spenning og nerve. Forfatteren har god greie på hvordan en kunstner slites mellom sterk avhengighet av kunstnerisk utfoldelse, og de krav som stilles til å være hustru og mor, en "normal" kvinne av sin tid. Her er mange flotte naturbeskrivelser fra Island, som førte til stor nysgjerrighet for landet. Mange nydeligs stemningsbilder gjør romanen enda mer fascinerende. Og de flotte innskutte kapitlene der vi får beskrevet Karitas bilder og bakgrunnen for dem, er like bra i denne boka som i den første. (De inspirerte meg til å forsøke å komme i gang med å male til høsten.)
Anbefales!
Gyldendal
2013
575 sider
Jeg likte begge bøkene veldig godt, og tenkte på deg som har en kunstner i deg. Bra Karitas kunne inspirere. Ha en fin onsdag!
SvarSletthar fundert på disse, og etter å ha lest omtalen din her så er eg overbevist om at eg skal lese dem !
SvarSlett