onsdag 2. oktober 2013

Ann Heberlein: Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve

"Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve" av Ann Heberlein


Dette var sterke saker. Ikke lett å legge fra seg en slik bok, en gripende refleksjon rundt livet og døden. Ann Heberlein har doktorgrad i teologi, har vært aktivt med i debatter og forelest om moralfilosofi. Hun har diagnosen manisk depressiv,

Hun skriver om angst, om ondskap,skyld, synd. Hun får spørsmål om hvorfor hun intersserer seg for dette, og hun svarer at det er vel opplagt. Det er ikke annet å interessere seg for eller skrive om, snakke om. ikke før ondskapen er utryddet. For ondskapen er tilstede hele tiden, den bor i alles hjerter. Dette er noe vi må våge å se, og tørre snakke om. Og hun sier at ondskapen trenger likegyldigheten. Vi vil helst ikke se at det er noe som skjer hos naboen, med kone eller barn. Hun siterer Aleksander Solzjenitsyn:
 "Linjen mellom ondt og godt går ikke
mellom mennesker, men tvers gjennom
hvert menneskes hjerte."

Hennes sjølmordstanker preger livet hennes. Hun trekker fram andre mennesker som har tatt sitt eget liv, finner likheter med dem, men tar også avstand. Hun er fylt av angst, men tanken på barna får henne til å skjerpe seg. Sitat: " Men jeg er den eneste moren de har. Den eneste. Den eneste. Ann, for helvete. skerp deg. Skjerp deg.  Hvor ulykkelig jeg enn er , kan ikke min ulykke rettferdiggjøre at jeg gjør barna mine ulykkelig."

Jeg har lest med tårer i øynene, hjertebank og stor tristhet. En sterk, men også svak kvinne har gitt oss et innblikk i en verden som vi vet mange sliter med. En bok jeg vil anbefale, mest for at vi skal prøve å forstå  hva som kan ligge bak hos mennesker som velger å ta sitt eget liv. Heberleins egen skildring av lidelsen sin er brutalt ærlig. Hennes selvinnsikt er stor og når hun sliter på det verste med angsten,
opplever vi at dette er ubegripelig vondt og grusomt. 

Det er laget et radioteater av boka, der Ane Dahl Torp  leser et redigert utvalg.  Instruktør er  Line Rosvoll, datter av en avdød venninne. Dette fikk  sølvmedalje i Prix Italia nettopp.



Cappelen Damm
2010
179 sider

1 kommentar:

  1. Høres ut som en sterk bok. Jeg jobber med en som lider av dette, så det hadde vært interessant med et innblikk i hva hun sliter med når hun ikke er på jobb. Takk for fint tips!

    SvarSlett