Jeg liker Karin Fossum godt som krimforfatter, og som forfatter av skjønnlitteratur. Hun er virkelighetsnær og realistisk, og det er ofte mye psykologi i bøkene hennes, noe som gjør dem ekstra sterke.
Denne gangen går handlingen over et års tid. En sommerdag skjer en tragisk ulykke, da en liten gutt, Tommy, med Downs syndrom, drukner i vannet like ved hjemmet. Konrad Sejer og Jacob Skarre finner ulykken mistenkelig, og det blir satt i gang etterforskning. Den unge nitten år gamle moren Carmen Zita, kommer i søkelyst, og vi følger utviklingen gjennom Sejer og Skarres undersøkelser av hvordan foreldrene på helt ulike måter reagerer etter dødsfallet.
Her blir vi stilt overfor et aktuelt spørsmål i dagens samfunn, da realiteten er at 60% av fostre med Downs syndrom fører til abort. Dette er et ømtålelig tema. Carmen Zita, føler skam og uvilje ved å vise seg sammen med barnet, og oppmerksomheten hun møter plager henne. Faren hennes, som har skjemt bort datteren sin til å bli en usympatisk og viljesterk ung dame, gir henne en dagbok, og gjennom denne får vi innblikk i hvordan hun tenker og føler. Og i hva som har skjedd.
Trass i helseproblemer er Konrad Sejer og hunden Frank viktige aktører i oppklaringen av saken.
Som vanlig skriver Karin Fossum svært godt. Dette er like mye en psykologisk roman som en krim. Men jeg syns ikke dette var like bra som mange av de andre bøkene til Fossum. Kanskje dagbokløsningen ble for spesiell for meg? Fikk ikke helt tak på den vakre men følelseskalde Carmen.
Flere som har blogget om boka: ritaleser og tine
Cappelen
2013
217 sider
Kjempefin omtale! Så kjekt at du likte boken, for det gjorde jeg også :)
SvarSlettTakk for at du linker!
Flott omtale, og enig, dette ble ikke like bra som de andre bøkene hennes. Jeg ønsket meg en litt mer forklarende avslutning blant annet....
SvarSlett