Carin Gerhardsen: Pepperkakehuset

Thomas Karlsson ser sin tidligere klassekamerat, Hans Vannerberg, på t-banen, og vonde minner vekkes til live. De to gikk i samme barnehage/førskole, og Hans var klassens ledende mobber og plager, og fikk gjerne med seg de andre ungene på grove overgrep mot Thomas og et par andre elever. Minnene blir så sterke at han velger å følge etter Hans når han går av. Han ser at Hans går inn i et hus der en gammel dame bor. Litt senere blir Hans funnet drept på kjøkkenet i dette huset.

Etterforsker Conny Sjøberg blir, sammen med Petra Westman, satt på saken. Petra er blitt utsatt for et overgrep etter en utekveld. Hun har ikke sagt noe om dette til sine kolleger, men setter igang etterforskning på egen hånd for å hevne seg på overgriperen. Hennes vendetta blir en sidehistorie i boka, noe som faktisk gjør romanen litt mer interessant.

Etter hvert viser seg at flere mord blir begått i samme distrikt, og de drepte viser seg å høre til i samme bekjentskapskrets i barndommen som Vannerberg. Morderen skriver dagbok, som vi får  innblikk i, og saken ser ut til å være noenlunde grei. Men slutten blir ikke helt som forventet.

Dette er en psykologisk krim, noe jeg har stor sans for. Her får vi innblikk i forbryternes bakgrunn for de onde gjerningene som blir utført. Dette gir historien mer karakter og dybde. Likevel er det noen saker jeg reagerer på. Syns det er litt merkelig at alle som blir intervjuet om tida i førskolen har totalt fraværende minne om mobbing og overgrep. Eller er det selektiv glemsel når noe er ekstremt vondt? 

Romanen ble i tillegg til tider litt kjedelig, det blir mye snakk og lite handling.  Alt i alt en helt OK krim, uten at jeg ble "frelst". Men jeg kan godt tenke meg å lese mer om hvordan det går med de to etterforskerne. Sverige har så mange gode krimforfattere, så det skal godt gjøres å hevde seg. Har lest at Carin Gerhardsen har skrevet flere bøker i denne serien, så vi hører nok mer fra henne. 

Vigmostad & Bjørke

2008