tirsdag 7. januar 2014

Heidi Furre: Parissyndromet

Parissyndromet

Jeg må innrømme at denne boka gledet jeg meg spesielt til å lese. Fant den tilfeldigvis på biblioteket, og nostalgiske minner dukket fram. Her møter vi bokas jeg-person, en ung jente som forlater Oslo og vennene sine for å dra til Paris. Byen er tilfeldig valgt, hun ønsker bare å komme bort fra en kjæreste som har gjort det slutt og hjemmemiljøet. Dessuten er Paris byen alle må oppleve.
I Paris flytter hun sammen med norske Anna, og deler tilværelsen mellom å prøve å lære fransk og å være barnevakt for en amerikansk familie.
Hun opplever at Paris ikke skiller seg stort ut fra hjembyen. Da Anna studerer teater og er borte hver dag, farter hun byen rundt og ser på de fleste turistattraksjonene, og etter hvert blir hjemlengselen en stor del av hverdagen. Og mange tanker går til bestemor hjemme i Norge. Hun er en viktig del av jeg-personens liv. Hjemme har hun kontakt med venninnen Benedikte, som også er mye alene. De to møtes noen korte helger når hun er på snarvisitt i Oslo. Benedikte misunner henne parisoppholdet, hun misunner henne "hjemme".

Dette er en bok som handler om drømmer og om lengsel til det trygge og sikre. Bestemor er bildet på dette.  Men det handler også om å innrette seg etter nye skikker, nytt miljø, og akseptere at livet går i faser.  Det å modnes og bli voksen.

Som ung jente opplevde jeg Paris, og kjenner igjen så mye av fortellerens tanker og følelser!  Med en liten jobb som dekket utgiftene til en knøttliten hybel, noen småjobber her og der for  få penger til metro, mat og festing, uten franskkunnskaper, men med en ungdoms higen etter eventyr og opplevelser, bodde jeg der i tre måneder og fikk med meg ALT, syntes jeg sjøl. Beskrivelsene av gatene, metroen, byen, parkene og attraksjonene er en fin del av boka, og gjør at jeg gjenopplever byen og får mange fine ungdomsminner fram, slike som har ligget i dvale lenge.
Boka er lett å lese da den er delt inn i korte kapitler, hvert med sin historie. Forfatteren skriver levende og inspirerende, på et fint nynorsk.

Jeg liker sluttreplikken i boka godt:
"Alle lange metroturar åleine heim om kvelden er gløymde, dei grå dagane som berre forsvann inn i kvarandre er gløymt, Me rakk aldri å reise til Versailles. Eg står på kjøkkenet til bestemor og tar oppvasken, og det er akkurat sånn eg vil huske Paris, Anna og meg i leiligheita vår, som om me alltid var heime."

Til slutt, en liten oppklaring om hva Parissyndromet egentlig er, her hentet ut fra boka s- 50:
"Det er ein diagnose ein gir japanske turistar som kjem til Paris og får alle draumar og illusjonar om verdas vakraste by fullstendig knust. Ein får ein fysisk reaksjon, feber, hjarteklapp og panikk og mest av alt kjenner ein seg bedratt når ein ser at Paris er full av hundedritt, fattigdom og faenskap. Dei trur Paris er som ein musical frå 60-talet, og så er det jo berre Paris."

Flamme forlag
2013
211 sider

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar