Solveig Moen Rusten: Jorden sett fra himmelen

Dette er en liten bok på bare 155 sider, men med mye innhold som sitter igjen etter at du har lest den.
Her møter vi Thomas, en aldrende forfatter, som har bestemt seg for å skrive en roman om sitt liv. Han vokste opp på Namnå, rett nord for Kongsvinger. Moren er "synsk", legger kort og "spår framtida" til hele bygda. Faren er en anonym mann som vi hører lite om.
I det blå nabohuset bor Helga sammen med mannen Agnar og tvillingene Edgar og Mari. Thomas og Helga har et forhold, som de tror er hemmelig. Men Helga blir mistenkeligjort og blir slått av sin mann. Plutselig en natt brenner det blå huset ned.
Senere møter Thomas Ingeborg, de gifter seg og får datteren Siri. Men etter en opprivende hendelse blir de skilt. Han bor alene, er ensom og har liten kontakt med den nå voksne datteren, som bor i nærheten. Stort sett tilbringer han dagene på cafe eller tar en tur innom forlagskontoret for å diskutere den nye boka. På cafeen  ser han en eldre kvinne han bør kjenne igjen. Da skal jeg ikke røpe mer av handlingen.

En tilsynelatende kjedelig bok, men etter hvert som minnene til Thomas dukker fram, og han skal skrive dem ned, kommer mye opp i dagen. Samtidsplanet må dele oppmerksomhet med historier fra oppveksten. Det skitftes fort mellom tidsplanene. Og i bakgrunnen får vi historien om brannen i Grue kirke i 1822, en av de verste brannene i Norge.

Boka er velskrevet og fascinerende laget. nettopp på grunn av at den veksler så raskt mellom periodene i forfatteren Thomas sitt liv. Lettlest og kort, noe jeg setter pris på akkurat nå.

Kurer forlag
2012
155 sider