Dette er en annerledesroman om en familie, om oppvekst og hverdagsliv. Her handler det om kjærlighet, og om problemer som oppstår når en er i en familie med mor, far og sju barn. Far har sjelden arbeid, han er alltid sulten, og spiser gjerne fra barnas tilmålte porsjoner på deres tallerker. Han er sykelig redd bakterier. Og han kommer hjem fra barnehagen med feil barn. Mor vil gjerne holde en korrekt fasade, noe som ikke alltid er like lett.
Lydia som er den fremtredende av barna, ofte litt mer enn unger flest. Det er hun som blir fortelleren i romanen. Lydia har problemer med tid - hvor blir tiden av?
"Kan tiden strekkes som en strikk. Er tiden liten når man selv er liten. Siden større og større. Vokser den sånn som man selv vokser? Rekker mor å leve å bo på flere steder? Mens Lydia med sin lille tid bare rekker dette ene livet?"Som sagt, en annerledes måte å fortelle en historie på, sett fra et barns synspunkter. Her er det mange
korte avsluttede historier, tankene til Lydia. For eksempel da far skal til bakeren og kjøpe rosinboller til morsdagen. Kan du ikke kjøpe åtte med og en uten, sier hun når far går. Det høres finere ut enn ni med rosiner. Men mens han er på bakeriet begynner hun å angre, for hun liker rosinboller bedre. De er større , dyrere og bedre. Lydias tankerekker i denne lille fortellingen er godt og levende beskrevet.
Og når Lydia blir eldre slites hun mellom å være stor og liten. Hun er flink i idrett, en kommende stjerne, men som andre unger må hun teste ut både det ene og det andre. Etter at hun har vunnet en konkurranse, med mye oppstyr etterpå, tenker Lydia:
"Egentlig har jeg jo ikke gjort noen ting. Ikke skapt noe nytt. Jeg har jo bare tatt bort et sekund."Søike små glimt fra Lydias tankeverden er det mange av i boka.
En god bok om oppvekst i en stor søskenflokk. Humor og alvor i skjønn forening. En lesverdig bok som jeg gjerne anbefaler videre.
Cappelen Damm
2011
305 sider
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar