Luz er 11 år og blir tatt vare på av myndighetene, da faren er fengslet og søsteren kjemper for livet i ICU. Hun nekter å snakke da hun presser for å få faren ut av fengslet,. Hun frykter for å ikke bli trodd uansett. Tanten hennes, Tencha, lærer henne å bruke Loteriakort, den mexicanske motstykket til bingo med fargerike kort, for få fram historien sin.
Kortene avslører bakgrunnen for at hun er kommet i den triste situasjonen hun er havnet i.
 |
| Loteria Cards |
Boken er sterk, da den tar opp temaet vold i familien, og de emosjonelle og psykiske arrene en slik oppvekst vil gi barna.
Her er det realistiske skildringer fra en machokultur, som ofte vises seg i forholdet mellom ektefeller.Begge foreldrene prøver å beskytte barna i det tøffe immigrantmiljøet de lever i, men alkohol og frustrasjoner fører til overgrep og vold. Moren lider i stillher, redd for sitt eget liv. Foreldrene til Luz blir ofre for en ond sirkel.Luz sine observasjoner er hjerteskjærende. Hun forstår og ser, men tanten nekter henne å fortelle om forholdene
Bruken av kort er med på å la historien utfolde seg fritt. Bruken av spansk innimellom blir for meg noe forstyrrende, men gjør likevel boken mer autentisk.
Dette er fortalt av en elleveåring, tragisk og gripende. Det er sørgelig lesning, og en får behov for å rekke ut en hjelpende hånd på det verste.
En gripende mexicansk familiesaga, godt skrevet på en spesiell måte. Illustrasjonene foran hvert kapittel er Loteriakortene. Forfatteren er en tidligere anerkjent ballettdanser. Han får vi nok høre mer fra.
Juritzen forlag
2014
257 sider
Oversatt av Lene Stockseth
Så bra du likte denne. Har den på vent i hylla mi.:)
SvarSlettHeisann... høres ut som en litt annerledes, men spennende bok!
SvarSlettSvar på spørsmålet ditt:
Jeg liker å reise, og kanskje ikke til de mest turistpopulære stedene. Som lærer i kunst - og kulturhistorie som det het før, synes jeg at undervisningen min blir mer levende om jeg har besøkt de stedene som er omtalt i lærebøkene, og da blir det mest vår egen kultur som står på programmet. I tillegg er jeg interessert i primitive kulturer og Østens "mystikk". Jeg reiser stort sett i vinterferien nå, men da sønnene var små, tok vi dem med på badeferier til Hellas.
Reisene er aldri langvarige. Jeg har en egen reiseblogg for min egen del. På den måten klarer jeg å holde rede på i hvilket år jeg var hvor... den er åpen for alle å kikke på! I den siste tida er det også blitt noen turer med kollegaer, veldig koselig!
Det nærmer seg slutten på bildene fra de to siste turene nå. En Englandstur - cross country- har vi hatt planer for i de to foregående sommerne, så vi får se om det endelig blir noe av i 2014.
Ha en fin ukeslutt ☺️