Forfatteren debuterte med denne boka som 19-åring. Hun fikk Augustprisen for beste barne- og ungdomsbok i Sverige da den kom ut. En svært sterk ungdomsbok som du ikke klarer å legge fra deg før siste side er lest.
Boka handler om Jenna på tretten år. Hun har akkurat begynt i sjuende klasse og det eneste hun burde bekymre seg for er puppene som aldri vokser, den blonde og superpopulære klassevenninnen Ullis-Knullis, som hun hater, og hvordan hun skal få Sakke i 9.klasse til å legge merke til henne. Hjemme hos Jenna er mamma, som har kreft. Der er det krykker, en oppbygd sofa, en doseringseske, en dusjstol og parykker. Jenna har lenge visst at mor har kreft, og dette har preget hverdagen hennes . Jenna elsker sin mor, men skjemmes når hun en sjelden gang er ute med krykkene sine, svett og skjelvende.
I taket på Jennas rom er det stjerner som lyser i mørket. Her har hun gjemt et dikt hun skrev:
"Hvis du dør mamma, da tar jeg selvmord.
Det gjør jeg.
Da tar jeg selvmord.
Nei, forresten. Det heter ikke ta selvmord.
Det heter begår selvmord
og det heter ta livet av seg.
Altså.
Hvis du dør mamma, da tar jeg livet av meg.
dikt av Jenna Wilson
fag: svensk
klasse: 7c"
Skrekken for at mamma skal forsvinne er enorm. Samtidig går hun gjennom de vanlige problemene som puberteten medfører, forelskelse, valg av venner, kroppens utvikling, fest og alkohol.. Nå blir mor sykere, og håpet om at hun skal bli bra igjen, slukner. Jenna utvikler seg på flere måter i denne vanskelige tiden. Hun "vokser fra" venninnen Susanne, og hun kommer tilfeldig nærmere inn på Ullis. Hun oppdager at bak en tøff fasade finnes andre sider, og de to har noe felles å snakke om. Og hun oppdager at besteforeldrenes mas og overdreven omsorg er basert på deres sorg og behov for å ha noen å ta vare på når deres datter dør.
Det er ikke lett å være tenåring, vanskeligere blir det når sykdom og tap av foreldre kommer inn i bildet. Dette er en sterk, rørende, gripende og vakker roman. Og usigelig trist også.
En roman jeg anbefaler ungdom å lese, men så absolutt anbefaler jeg foreldre til tenåringer og å lese den også.
Damm forlag
2007
238 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard
Boka handler om Jenna på tretten år. Hun har akkurat begynt i sjuende klasse og det eneste hun burde bekymre seg for er puppene som aldri vokser, den blonde og superpopulære klassevenninnen Ullis-Knullis, som hun hater, og hvordan hun skal få Sakke i 9.klasse til å legge merke til henne. Hjemme hos Jenna er mamma, som har kreft. Der er det krykker, en oppbygd sofa, en doseringseske, en dusjstol og parykker. Jenna har lenge visst at mor har kreft, og dette har preget hverdagen hennes . Jenna elsker sin mor, men skjemmes når hun en sjelden gang er ute med krykkene sine, svett og skjelvende.
I taket på Jennas rom er det stjerner som lyser i mørket. Her har hun gjemt et dikt hun skrev:
"Hvis du dør mamma, da tar jeg selvmord.
Det gjør jeg.
Da tar jeg selvmord.
Nei, forresten. Det heter ikke ta selvmord.
Det heter begår selvmord
og det heter ta livet av seg.
Altså.
Hvis du dør mamma, da tar jeg livet av meg.
dikt av Jenna Wilson
fag: svensk
klasse: 7c"
Skrekken for at mamma skal forsvinne er enorm. Samtidig går hun gjennom de vanlige problemene som puberteten medfører, forelskelse, valg av venner, kroppens utvikling, fest og alkohol.. Nå blir mor sykere, og håpet om at hun skal bli bra igjen, slukner. Jenna utvikler seg på flere måter i denne vanskelige tiden. Hun "vokser fra" venninnen Susanne, og hun kommer tilfeldig nærmere inn på Ullis. Hun oppdager at bak en tøff fasade finnes andre sider, og de to har noe felles å snakke om. Og hun oppdager at besteforeldrenes mas og overdreven omsorg er basert på deres sorg og behov for å ha noen å ta vare på når deres datter dør.
Det er ikke lett å være tenåring, vanskeligere blir det når sykdom og tap av foreldre kommer inn i bildet. Dette er en sterk, rørende, gripende og vakker roman. Og usigelig trist også.
En roman jeg anbefaler ungdom å lese, men så absolutt anbefaler jeg foreldre til tenåringer og å lese den også.
Damm forlag
2007
238 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard
Dette hørtes heftig ut. Selv kjenner jeg at jeg ikke kan lese for mange bøker om ungdommer som har det vanskelig, det er jo vanskelig å være ung, så da skal det skrives godt for at det ikke blir platt og selvfølgelig. Det høres ut som du er godt fornøyd med denne boken, så anbefalingen din er notert :)
SvarSlettUkjent bok, men virker som sterk lesestoff.
SvarSlett