Paula Fox: Lånt stas

Lånt stas er en gripende fortelling om det å vokse opp i total uorden, og likevel klare å reise seg og gå videre.

Paula Fox, som nå er over 90 år, har skrevet denne fortellingen om sin uryddige og vanskelige oppvekst. Rett etter fødselen blir hun plassert på et barnehjem, da foreldrene skal til Hollywood for å skape karriere. På barnehjemmet blir hun bare noen dager, da bestemoren henter henne. Hun bor delvis hos en prest, delvis hos bestemor, som ofte er på flyttefot. Foreldrene ser hun sporadisk,  når det passer inn i deres ekstravagante verden. 

"Da dei køyrde sin veg, følte eg ikkje først og fremst at ei hadde reist frå meg, men at dei hadde gløymt at eg fanst."

Faren er en middelmådig manusforfatter og bruker mye alkohol. Moren er en vakker, glamorøs kvinne uten evne til empati og følelser for datteren. 

"Mor mi stod plutseleg i rommet, som boren inn i eit stormkast. Eg snappa etter pusten av skam og redsle. Ho begynte å snakke; eg såg at leppene hennar rørte seg. Eg lente meg fram mot henne mens eg kjende kor ansiktet brann."

Det er ingen brutale overgrep som blir begått mot Paula, men en totalt manglende evne til å se hva et barn trenger. Hun blir fraktet som en pakke gjennom livet, uten å vite hva neste dag bringer.

"Livet mitt hang ikkje saman, Eg kjende korleis det skalv og spytta ut knuste tenner. Når eg tenkte på dei måla eg hadde prøvd å sette meg sjølv det siste året for å vise far min at eg "ville" noko - piano, songtimar, skulptur, ikkje noko av det til minste nytte for meg - og når eg tenkte på kor galne foreldra mine var straks eg kom inn i bildet, visste eg ikkje mi arme råd." 

Romanen har et forord skrevet av Brit Bildøen. Interessant om Paula Fox, som på grunn av sitt omflakkende liv fikk lite skolegang, men trass i all motgang er blitt en anerkjent forfatter på sine gamle dager.

Samlaget
2014
270 sider
Oversatt av Tove Bakke