Aina Basso: Finne ly

I "Finne ly" er handlinga lagt til midten av 1850-talet og  handler om romanifolket, om fordommer og fremmedfrykt . Like aktuelt i dag som i den tida.
Boka starter med Eilert Sundts "Beretning om Fante-eller Landstrykerfolket i Norge. Bidrag til Kundskap om de laveste Samfundsforholde. 1850" En sterk beretning om hvordan taterfolket ble sett på.
Hanna er en fantejente som har mistet sin far og senere havnet i tukthus sammen med moren, som stjal mat for å brødfø dem. Hun rømmer fra tukthuset og kommer til en avsidesliggende gård på Finnskogen for å be om tjeneste. Her bor gårdbrukeren, som er enkemann, sammen med to voksne sønner, Harald og Johannes. To ulike gutter, den ene tøff og sterk, den andre svakelig, tenkende og fintfølende. Boka er bygd opp slik at vi møter Hannas hverdag på gården, hennes tilbakeblikk på hva som har hendt tidligere og savnet etter moren og brødrene. Samtidig får vi innblikk i de to brødenes tanker og opplevelser. Da et fantefølge kommer til gården, og det viser seg at det er flere i bygda, blir redselen for hva forbryterne og kjeltringpakket kan gjør gjøre så sterk, at Harald og andre menn i bygda bestemmer seg for å ta dem. "No skal pakket brenne!" Det bygger seg opp mot en dramatisk tildragelse. Hanna bestemmer seg for å flykte.

Dette er en sterk fortelling om en historie vi Norge ikke er stolte over. At vi betraktet fantefolket som lavtstående ser vi blant anna ved at det helt fram til 1989 bodde omstreifende folk på Svanviken i Nordmøre, der de måtte innrette seg etter strenge regler. Om foreldrene prøvde å komme seg bort derifra, ble barna tatt fra dem. Og mange av kvinnene ble tvangssterilisert. Dette er historien om romanifolket, og den er ikke ferdig enda. Dagens gatefolk er beviset på det.

Aina Basso skriver lyrisk, vakkert og med et presist språk. Hun skriver kortfattet og direkte. Det er en fryd å lese hennes bøker.

Samlaget
252 sider
2014