Gunn Marit Nisja: Olivensteinen

Da kom boka som mange av oss hadde ventet på, og gledet oss til. Jeg slukte den hel, om det kan sies sånn! Gunn Marit har enda en gang levert.
Forfatteren er født på Grøa i Sunndal, et sted jeg kjenner godt, da jeg passerer Grøa når jeg reiser fra mitt fødested i Oppdal til mitt bosted på Smøla. Det er alltid fint å ha litt lokalkunnskap, i dette tilfelle om Gunn Marits fødested!

Romanen strekker seg i tid fra 1951 til 2014. De korte kapitlene i boka, med ulike fortellerstemmer, gir oss et godt nyansert og rikt innblikk i de egyptiske kvinnenes liv i familien i Giza. Bakgrunnsteppet er vertshuset Tree of Life, som er drevet av Mostafa, kalt Mo, kona Fatime og farens Mos Sahar. Datteren Hoda, romanens hovedperson, stiller alltid opp og hjelper til. Som barn har hun lekt fritt i gatene sammen med vennene Mariam og Hossam, og hun savner  dem. Nå er hun kommet i giftemoden alder. Faren har lovet at hun ikke skal giftes bort mot sin mening, men hun får ikke de store valgene; Den kviste, hovmodige blæren, på hennes alder, eller han som respekterer henne og ser hennes evner som maler, men som er eldre enn hennes far.

Det trengs mer arbeidshjelp i vertshuset, og Mo tilsetter Mahrousa og Sabrina, to søstre, blir det sagt.
Hodas møte med disse jentene gjør henne kjent med nye følelser, noe som får konsekvenser for livet hennes for framtida.

"En gang hørte Hoda en sang på radien om et hus fullt av sommerfugler. Slik føltes det etter at Sabrina og Mahrousa  flyttet inn. Gardinene flagret muntrere, en sval trekk smøg seg fra rom til rom."

Samtidig dukker også den norske jenta Sigrid opp. Hun er i Egypt for å studere kulturen og historien i landet. (Ser for meg at Gunn Marit levde som henne da hun bodde i Egypt. Nær en egyptisk familie, der hun kunne plukke opp mange detaljer fra dagliglivet, på godt og ondt). Hennes vestlige meninger påvirker også Hoda.

Hoda er fanget i brytninger mellom sin vestlige tenkemåte og lokale tradisjoner, mellom ønsket om å gjøre riktige valg for familien og framtida og sine egne følelser.  Gjennom korte kapitler får vi kjennskap til hvordan foreldrene møttes og hvordan de måtte kjempe for sin kjærlighet. Vi hører om hvordan tanten, som lever ugift, har hatt en sterk og trist kjærlighetsopplevelse.

Jeg syns Gunn Marit Nisja har fått fram den egyptiske kulturen på en overbevisende måte. Hun viser også litt om hvordan de "innfødte" ser de på norske turistene som dukker opp og eier verden, hvordan noen utnytter fattigdom og nød ved stygge overgrep. Vi møter kulturens holdninger til å gifte bort sine døtre, til bigami, til omskjæring og til homofili. Men vi møter også et Egypt, som på mange måter har åpnet opp for mer vestlig levesett. Og vi møter egypternes opprør mot president Mobarak, som ble styrtet i 2011. Alt dette får vi nok høre mer om i de neste bøkene i serien om Hoda.
Mye skjer i Egypt akkurat nå, og da skjer det mye med folket også. Det skal bli spennende å følge dem videre!

Juritzen forlag
2014
338 sider