Jeg slukte denne boka i en jafs - bare 131 sider og utrolig spennende! En skikkelig vikingeroman fra ca 1000-tallet. En brytningstid mellom hedenskap og kristendom.
Viga-Ljot er islending, og på reise i Norge møter han den vakre høvdingedatteren Vigdis. Det meste av handlngen er lagt til området rundt nåværende Oslo, men også til Island. Vigdis er morløs og eneste datter. De får sterke følelser for hverandre, men Viga-Ljot klarer ikke å styre sine følelser og lytte til Vigdis, som ikke vil går så rask fram, og han tar henne med vold. Dette fører til at Vigdis legger han for et hat som senere styrer livet hennes i forhold til menn. Hun føder en sønn, Ulvar, som hun legger fra seg i ura, men det viser seg at han er reddet, og hun oppdrar han til å bli sin fars banemann. Ljot reiser tilbake til Island og stifter familie der. Men han glemmer aldri Vigdis. Da de møtes mange år senere, sier han:
" Kvassere skjærer din tale nu, enn kniven din sist vi taltes ved, og gjerne mistet jeg nu livet, kan det trøste deg - men enda sier jeg deg, Vigdis, at min sorg var like tung som din - ti det vet ikke du, hvor elendig den lever som lenges etter sin kjæreste venn"
Sigrid Undset trekker inn forholdet mellom den norrøne gudetroen og kristendommen. Olav Tyggvasson er på reise rundt i landet for å fremme kristendommen. Men fremdeles er det mye motstand og liten forståelse for det nye. Tilgivelse og anger er fraværende, de fleste er opptatt av egen og de nærmestes ære, og da er hevn viktig. Dette gjelder også kvinner av høy byrd. Vigdis hevner med vellyst sin fars uvenn, og dreper han med kaldt blod. Og senere er hevnen over Ljot, som hun egentlig elsker, hard og nådeløs. Men tiden har forandret henne, og hevnen er ikke like søt lenger.
Undset skriver med stram oppbygging, som i en saga. Her er det lagt inn skaldestrofer og forutsigende drømmer. Hun kjenner de islandske ættesagaene, og ingenting virker tilfeldig. Sagatiden sterke lidenskaper er mesterlig beskrevet. Hun setter en kvinne, Vigdis, i historien, der de fleste sagaer omtaler menn. Det betegner Undsets forfatterskap.
En roman jeg anbefaler sterkt! Og flere av Sigrid Undsets bøker bør leses. Hun har skrevet mange flere enn Jenny og Kristin Lavransdatter!
De norske bokklubbene
Utgave fra 1995
Utgitt 1909
131 sider +
etterord av Liv Bliksrud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar