tirsdag 25. november 2014

Bjarte Breiteig: Mine fem år som far


Mine fem år som far




I denne romanen møter vi familiefaren Martin. Han er en god far. Det er han som lærer sønnene å svømme, som lærer dem å sykle, som gjør lekser sammen med dem. De tegner sammen. De går tur. Han er også den som holder huset rent, vasker klær, rydder og lager mat. Kona Gina er den som jobber, hun bryr seg mindre om både barnestell og hus. Hun har vært vokalist i et band, men jobber nå i et reklamebyrå. Tidligere har Martin hatt et lengre forhold til Lillian, som også er venninne med Gina. Da mannen hennes forlater familien for å få frihet til å skrive, er Martin den som stiller opp for å hjelpe henne og datteren Selma. Da det plutselig ringer på døra og politiet vil snakke med Martin om et overgrep mot en liten kjente, Selma, sprekker den vellykkete og fine overflaten.

Jeg var på forfattermøte i Trondheim sist uke, og hørte Breiteig snakke om boka. Bakgrunnen for boka var at han hadde lest Ulf Hammerens kamp for å bli frikjent og få oppreisning. Som de fleste nok kjenner til, ble Ulf Hammeren mistenkt for å stå bak en rekke overgrep mot barn i Bjugn i 1992. Han ble frikjent, men ettermælet ødelegger mennesker i slike saker. Han ville derfor skrive en bok med denne saka som eksempel. Men etter hvert som romanen vokser fram, blir hovedpersonen Martin mindre og mindre overbevisende, og forfatteren må gjøre han skyldig. Breiteig sier sjøl at han misliker to ting i litteraturen: Seksuelle overgrep og menn som ikke kan velge mellom to damer. Og så ble det nettopp disse tingene som ble til bærebjelken i denne boka.

Breiteig leser fra boka


Martin er en besynderlig mann. Han framstår som en mann full av ømhet og kjærlighet, men han kjenner ofte behov for noe "mørkt". Han prøver å skrive bøker, men klarer dette bare når det mørke slår inn. Han må ha smerte. Og denne finner han i overgrepet.
"Om nettene satt jeg på kjøkkenet, alene med datamaskinen og skrev. Jeg hadde  en helt ny smerte i meg. Ordene hadde tyngde.Setningene forsvant i et nytt dyp, som jeg ikke ante bunnen på. Det var så lite som skulle til, i begynnelsen , for å vekke denne smerten. Det trengtes ikke mer enn en berøring, tilsynelatende tilfeldig, for eksempel mens jeg tørket henne med håndkledet etter et bad...."
 Han fører et dobbeltliv, der han pendler mellom Lillian og Gina. Han klarer ikke å gi slipp på Lillian, som er ustabil og nedbrutt. Forfatteren sier om Martin at dette handler om lengselen mot å være en som kan skrive. Hans angst for å ikke være mer enn denne familiefaren. Du blir ikke en god far hvis du forsvinner som selvstendig menneske. Han lengter etter et mørke i seg selv som han må ha for å skrive. Og dette finner han på en fatal måte. 

En bok om et viktig tema, skrevet med sterk innlevelse i et menneskesinn der det ikke blir gitt korrekte svar på det store spørsmålet om hva som skader offeret mest. " Er det selve befølingen i halvsøvne, eller rettsprosessen som i ettertid skaper en skam, sementerer minner, og river opp hele barnets nærmeste krets?" (May Grete Lerum, VG.)

Aschehoug
2014
303 sider

6 kommentarer:

  1. Huff, dette blir nesten for skremmende. Ser det er mange som trekker frem boken, så kanskje jeg får stålsette meg. Flott omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ubehagelig, men godt skrevet.

      Slett
  2. Denne har jeg reservert på bib. Måtte bare lese den, sånn plustelig..

    SvarSlett
  3. Hm, trur ikkje eg orka å lese denne boka....
    Takk for koseleg kommentar. Kjedeleg å ha arthrose, vona di ikkje har smerte heile tida.
    Eg har ei vond skulder, operert, men den blir ikkje betre enn no, så det blir berre slike småstrikk. Det var faktisk litt problematisk før hua var ferdig.
    Skulle gjerne ha strikka mykje meir.

    Ha fine dagar i mørketida...

    SvarSlett
  4. Denne ligger på vent. Jeg er fan av Breiteig, og bruker ofte novellene hans i undervisningen. Nå gleder jeg meg enda mer.

    SvarSlett
  5. SV: Ja, han er riktig god! Og det er artig å se at han har utviklet seg siden debuten.

    SvarSlett