Lena Roer er en av årets debutanter, og hun har skrevet en bok fra skipsfartsmiljø i Kragerø fra 1912 og utover i første verdenskrig. Utgansgpunktet for boka er historien om hennes bestemor. Bestemoren er oppvokst i en middelklassefamilie, tok utdannelse og var lærer i Lofoten over 40 år. Roer fant en del opplysninger om bestemoren i Riksarkivet, og bygger historien rundt de oppdagelsene hun fant der. Roer sier at hun har prøvd å gjøre historien så autentisk som mulig, og ha brukt mye researcharbeid for å kunne skrive denne romanen. Hun planlegger en oppfølger, da vi forlater Randi like etter at hun er ferdig med middelskolen, som 16-åring.
Hovedpersonen, Randi, og lillebror Philip, mister sin mor i en ulykke mens familien er på besøk i London. Far, som er skipskaptein, tar gjerne med familien på båten, og dette som skulle være en fin familieferie, ender så tragisk. Faren, som alltid har trivdes best på båten, drar snart ut igjen, og de to barna blir overlatt til tante Sevy, fars søster. Hun er ugift, har lite kunnskaper om barn, og det blir ikke lett å tilpasse seg det nye livet. Randi er en følsom jente, med stor nysgjerrighet på livet. Hun føler at hun må bære sorgen over moren alene. Randis mor har alltid sett hvordan andre mennesker har det. Hun har derfor passet på å gi fattige og hjelpetrengende en kurv med mat når hun har sett behovet. I begravelsen for moren opplever Randi at en ung taterjente kommer og overrekker henne en ringrose. Ringrosen har alltid hatt en betydning for Randi, da moren ofte har likeså godt valgt disse i stedet for rosene i hagen. Ringrosene er skapt slik, fortalte moren, at når de visner og dør, finnes det fremdeles en fantastisk kraft lagret i dem. En eneste blomst har frø til mange nye, og de lever videre. I det gamle skapet som mor hadde hatt med seg inn i ekteskapet, finner Randi et vakkert dikt om ringrosen, skrevet av Marie Rødsten i 1911. Ordene siger inn over henne, og føler at hun kjenner igjen ordene.
" Hvor mange ganger har hun ikke kjent smerten over å føle seg alene, hvor mange ganger har hun ikke lengtet etter å bli sett? Hvor lenge har hun ikke tørstet etter å elsket akkurat slik hun er, på tross av hva hun gjør, hva hun sier? Bli elsket slik som mama elsket henne."Nå blir ringrosen symbolet på overlevelse. Hun sliter med sorgen, men vet at hun ikke kan vise dette til tante Sevy, eller faren, når han en sjelden gang er hjemme. Hennes styrke er at hun er skoleflink, og læreren, som har mistet en datter, tar seg av Randi. Dette gir henne trygghet.
Dette er en stillfaren roman. Det er ikke så mye som skjer på de 465 sidene. Men forfatteren gir oss et vakkert innblikk i unge Randis tanker og opplevelser i en vanskelig barndom. Det er ikke mulig å ikke leve seg med Randi, og bli glad i henne. Det er nydelige stemningsbeskrivelser i boka og språket er velformulerende og godt. Jeg kommer nok til å lese oppfølgeren, for jeg vil gjerne se hvordan livet til Randi utvikler seg, og lese om hvorfor hun havnet i Lofoten.
Juritzen forlag
2014
465 sider
Lofoten er jo flott. Men 465 sider uten at det egentlig skjer noe? Tvilsomt om det er boka for meg..selv om godt språk og stemningsfulle skildringer nok hjelper mye på. Ha ei fin helg.:)
SvarSlett