Lars Petter Sveen: Guds barn

Handlingene i boka er lagt til Jesu fødsel og ca. førti år etter hans død. De handler ikke om Jesus, men om menneskene rundt han. De første vi møter er leiesoldatene Cato, Tuscus og Longus, som har oppdraget å drepe alle guttebarn i Betlehem.

"Det var i kong Herodes den stores dagar, i Betlehem, vi var på jakt etter ein liten jødekonge som var blitt fødd. Stjernene var oppe, og vi var komne for å drepe han."

Vi møter røverne Joasj, Ruben, Joram og Nadab, som er på flukt. De overnatter hos en familie som har en datter Marta. Hun er glad i fortellinger, og hun memorere det hun hører slik at hun kan gjenfortelle senere. Hun gjør sterkt inntrykk på Nadab, og da de skal videre, vil han ikke være med på å gå tilbake og drepe familien, slik de vanligvis gjør for å slette spor. Men skjebnen sier at de skal bli hva de var, det de var ment å være.

"Du sa du ikkje skulle drepe igjen, seier Joasj, men vi er det vi er. Gjer det klart, Nadab, vi meg kven du er."

Møtet med den mishandla Anna gjør sterkt inntrykk. Hun er grusomt behandlet av flere menn, blant anna Ruben. Han er voldelig av natur, og sier: "Eg er det eg er. Det er ikkje noko å gjere med det"

Hun finner Andreas, bror av Simon Peter, som hun har lett etter, og blir med i følget rundt Jesus. Det er en vakker kjærlighet mellom de to. Men Anna sliter med vanskelige drømmer etter volden hun har opplevd.

Fortellingen om Jakob, som har talevansker, er også en sterk historie. Faren oppsøker Jesus få å få hjelp, og en periode kan Jakob snakke flytende. Men senere er han tilbake der han var. Et sterkt møte mellom han og Cato setter ting på plass.

Og som en gjennomgangsfigur i boka møter vi den halvblinde, gamle mannen. "Eg kan ikkje sjå, men eg ser mykje. Eg er det som held seg i skuggen mens lyset fell ein annan stad", seier han.

Det er ikke lett å skrive om handlingen i denne romanen. Det er mange historier som blir fortalt. Sterke skjebner fra et samfunn som er uten styring. Hevn er vanlig. Vold er vanlig. Barn vokser opp i gatene, foreldreløse. Ran og tortur hører til i hverdagen. Korsfestelse er vanlig. Det er en brutal roman. Det er en historie om det gode og det onde. Skal en velge å bli i det som  er "skjebnebestemt", eller skal en velge sjøl hvor en vil gå? Og finnes disse valga? Leiesoldaten Cato sier:

"Det er ikkje så viktig kva eg kan vite, men eg trur på det. Det er slik at eg sjølv prøver å halde fram. Noko lokka meg, noko kalla på det onde i meg, og eg lystra. Eg valde den historia. Men eg vel noko anna no. Eg vil ikkje lenger vere ein del av den historia som vart skapt for meg."

Sveen har skrevet en fabulerende og eventyrlig roman, fra en historisk periode vi som har levd noen år kjenner godt fra Bibelsoga i barneskolen. Men det er først nå at det har gått opp for meg at det var ikke bare pene vandringer i et idyllisk landskap, med disiplene på rekke og rad, at Jesus vandret. Det var i et okkupert samfunn med krig og ufred historien skjedde.

En velskrevet, men krevende roman fra Sveen. Den sitter fast i hodet lenge etter at en har lest den. En av mine favoritter denne høsten.


 

Forfatteren leser fra boka på et forfattertreff i Trondheim.

Aschehoug

2014

250 sider