Tove Nilsen har skrevet en familiehistorie der vi møter mor, far og datteren. Mor er husmor og holder hjemmet perfekt i stand. Far har en gang visstnok hatt en utenomekteskapelig historie, noe som fører til isfront fra mor. Hun nekter far å spise middagen hun lager, hun bruker datteren som gissel.
Far blir der, men spiser alene. Far er av tysk opprinnelse, og han tar turen til hjemlandet med jevne mellomrom. Han har i mange år prøvd å få datteren med på reisen, men hun har hatt en fleng av unnskyldninger. Nå er barna blitt så store at hun setter de igjen hos mormor og blir med faren tilbake til røttene i det tidligere Øst Tyskland. Denne reisen opptar det meste av boka. Datteren opplever en far som sammen med gamle venner og slektninger blomstrer opp. Og her dukker det opp fordums holdninger, noe hun ikke takler. Den rastløse datteren kjenner at dette blir vanskelig og rømmer ut med påskudd av et planlagt møte med en forlegger. Hun møter en tyrker som har bodd i Oslo. Dette møtet blir, som resten av romanen, et møte med europeiske dramatiske hendelser: Fars oppvekst med krig og grensetvister, det nåværende tyske og norske samfunnet med innvandring. Og ikke minst de menneskelige opplevelsen i disse hendelsene. Men først og fremst er det en roman som handler om å bryte ut av tradisjonelle mønstre. Bryte ut fra alt som har gjort en vondt. Datteren er forfatter og vil skrive ut de negative følelsene som en oppvekst med foreldre som standhaftig fører krig med hverandre har påført henne. Hun vil finne ut av hvordan en vil ha det i eget liv og i samspill med andre.
Tove Nilsen skriver så lett og ubesvært, men alltid med en undertone av dypt alvor. Denne romanen lyttet jeg til via lydbok. .
Andre som har blogget om boka: rosemarie. og reading-randi.
Lydbokforlaget
2014
Lest av Ingrid Vollan
Fin omtale - hyggelig å se at du også liker Tove Nilsen
SvarSlett