Agnes Ravatn: Folkelesnad

Agnes Ravatn har i denne boka lest norske vekeblad i forskjellige kategoriar, og har sett på kva desse blada seier om samfunnet vårt og om oss sjølv. Er det slik verda og livet vårt er? Dette er ei essaysamling der forfattaren kommenterer og analyserer desse blada med humor og snert, og eg opplevde det som ei herleg underhaldande bok. Og at ho tek mykje på kornet, det skal ho ha!.

 

Ho har delt blada inn i kategoriar, frå babyblad til Vi over 60, kvinneblad, mannfolkblad, interiørblad, pornoblad og pengeblad. Og enda fleire.

 

Frå kapitlet om vekeblad, plukkar eg dette sitatet:

"Det er ikkje lenge sidan dei resignerte ukeblada fekk kritikk for at dei berre trykkjer bilete av kvite, blonde jenter på framsidene sine. Redaktørane i dei respektive blada forklarte at kjendislesarane ikkje ville takle synet av mørke ansikt i bladhyllene. "Det ville blitt ramaskrik!"

Heime hos meg har vi Vi over 60. Det kom dalande når eg og mannen passerte 60, og han beit på. Her har Agnes Ravatn mange artige observasjoner, og latteren heng laust når eg les.

Tretti sider av bladet kjem inn under Rett og riktigavdelinga. Her informerer og svarer eit koppel med ekspertar på alt som har med juss og pensjon å gjere, og andre relevante spørsmål som: Korleis nekte dine vaksne barn pengar når dei kjem tiggande?(utan å gå i Orderud-fella?)

Ravatn meiner at omgrepet "eldrebølgje" er altfor svakt. Ho meiner at vi heller skal kalle det "eldretsunami", da 1,5 millionar gamle menneske vil utgjere ein stor trussel mot de ungdomsdykande samfnnet vårt.

Og i boligblada tek ho for seg omgrepet "drøm". Boligdrømmen lyser mot oss på  interiørframsidene. Vi bygde drømmen på drømmetomta, drømmen om et rent, duggfriskt kjøkken, drømmehagen. Og ho meiner at det har lite med det verkelege liv å gjere, det som er i desse blada. Og alle tidkrevjande aktiviteta, der ein til dømes lagar engler av metalltråd og hengjer dei opp på ytterdøra saman med sataniske heksagam. Eit Peter Pan-syndrom, meiner ho.

Helseblada er seriøse. Dei er ralitetsorienterte  og trur ikkje på mirakel: Her er det anten algar, tofu og markløft eller evig fortaping. Ravatn seier at ho gler seg til å blir 70, for da kan ho slappe av,  gå i enorme blomstrete kjolar, ta seg ein sherry og la alt fare. Som kommentar til dette kan eg seie at eg er over 70, er noko lunde normalt kledd, er aktiv som aldri før, men må innrømme at eg tek meg eit glas sherry i ny og ne!

Etter å ha lese boka, som eg likte svært godt, da satiriske bøker får meg i godt humør, må eg prøve å oppsummera: Seier disse vekeblada noko om oss som er lesarar, og om samfunne vårt? 829.000 les vekeblada Allers, Hjemmet, Norsk Ukeblad og Kvinner & Klær. Her og nå og Se og hør har tilsaman 2.304.000 lesarar!

Eg seier som Agnes Ravatn seier i forordet: "Kva seier desse blada  om vårt folk og land? Det anar eg ikkje, men det ser i alle fall ut at viljen til både eskapisme og sjølvpisking der ute  lever i beste velgåande."

Les ei godt skrive bok med mykje humor!

Samlaget
2011
209 sider
nynorsk