Jeg ble oppmerksom på denne boka først når den ble nominert til bokbloggerprisen 2014. Og nå skjønner jeg godt hvorfor. Dette er en gripende bok om søken etter røtter og spørsmål om hva som ligger bak det som skjedde for lenge siden. Boka handler om Rebekka, som er adoptert til Norge fra Sør-Korea. Søsteren Marion, er nettopp død av kreft. Hun var også adoptert. De to fantaserte ofte om hvordan deres biologiske familie var, kanskje var de søsken? En nær venn av de to mener at Marions biologiske mor bør vite at hun er død. Etter litt betenknigstid bestemmer Rebekka seg for å dra til Sør Korea.

I Korea skal hun bo hos en familie en uke, før hun drar videre til Busan, der barnehjemmet ligger.  Familien hun bor hos består av mor, I-Sook og datteren Ji-Su.  De tar godt i mot henne, men Rebekka skjønner at I- Sook bærer på en hemmelighet. Når adopsjonssaken nevnes, går hun ut eller snur seg bort.
"Jeg kommer på det som skjedde tidlig i morges da jeg våknet av meg selv og var tørst. I- Sook satt på kne foran husalteret i en silkekimono og mumlet mest med lukkede øyne, og det føltes som om jeg så noe jeg ikke skulle ha sett. fotsålene hennes ut i luften, så nakne, glattskurte."
Romanen er inndelt i kapitler, der vi vekselsvis hører stemmene til Rebekka, I-Sook og Ji-Su. Det er sterke portretter av de tre kvinnene som kommer fram.

Dette er en varm, rørende og gripende historie. Og naturlig nok blir temaet adopsjon viktig. Blant anna blir det tatt opp om de mange adopsjonene fra Sør Korea har vært nødvendige eller ikke. Og var det hensynet til barna eller adopsjonsforeldrene som sto i fokus?
Brutale beskrivelser om hvordan jentebarn og kvinner er grovt mishandlet av japanske soldater under Koreakrigen og tida ettepå, blir en del av informasjonen om hvilke forhold som rådde i landet på den tida de første adopsjonene begynte.


En roman som handler om død og tap, og om behovet for å finne sine røtter. Og om kjærlighet. Både den som er mellom foreldre og barn, kjærlighet mellom søsken, og mellom kvinne og mann. Og det handler om vennskap og forståelse mellom kvinner, uavhengig av kultur og bakgrunn. En verdig nominasjon til Bokbloggerprisen, sjøl om den ikke nådde helt opp.