Marguerite Duras har skrevet denne lille boka om sitt forhold til å skrive. Dette er en poetisk og filosofisk betraktning over eget liv som skribent. Den franske forfatteren levde fra 1914 til 1996, og "Å skrive" var det siste hun ga ut. Hun har et stort forfatterskap bak seg, både romaner og skuespill. Jeg har ikke lest noe av dette, men vurderer nå å låne en av bøkene hennes, da denne lille perlen gjorde meg nysgjerrig.
I boka forteller hun om huset i Neauphle, "ensomhetens hus", som har vært et landsted, og som hun kjøpte for seg og sin sønn. Hun forteller om stranden i Trouville, og andre steder som hadde stor betydning for bøkene hennes. Hun forteller om behovet for å være alene. Det handler i stor grad om ensomhet – en ensomhet som var helt nødvendig for å kunne skrive de bøkene hun ville skrive. Men samtidig forteller hun om gjester og vennebesøk.
"Skrivingen er det ukjente. Før man skriver vet man ingenting om det man kommer til å skrive. Og det er man fullstendig klar over."
Her finner vi filosofiske betraktninger over hva en bok er, over en flues liv og død. Om forfatterens privilegium å kunne skrive når en ønsker det. Og om ensomheten, som kanskje var årsaken til at hun ble alkoholiker.
Boka har et lite etterord av oversetteren, som også er verdt å lese. En spesiell liten bok som du kan lese sakte med tid for ettertanke Anita.artemisiasverden har skrevet om boka, og jeg fikk lyst til å lese den. Det er jeg glad for at jeg har gjort.
Transfe:r
2014
46 sider + etterord
Oversatt av Silje Aa Fagerlund
bokmål
Så morsomt at du trekker frem denne boka! Den har jeg også kjøpt. :-) Fikk lyst til å kaste meg over den umiddelbart etter å ha lest ditt innlegg!
SvarSlettSå bra at du også likte denne lille perlen. Takk for link.:)
SvarSlettDenne har jeg ikke lest, høres interessant ut. (Jeg har bare lest et par romaner av henne, Elskeren fra 1984 er en av dem jeg husker i farten)
SvarSlettFine fine boka. Så glad for at Å skrive sprer seg blant lesere nå :)
SvarSlett