Handlingen er lagt til Afghanistan, der en gruppe norske ISAF-soldater skal eskortere en kolonne med nødhjelp gjennom Taliban-land i Afghanistan. Det går fryktelig galt, da de blir angrepet, og to soldater blir drept. To av tre lastebiler blir stjålet og forsvinner i uroa etter angrepet. Troppssjefen sender en av soldatene inn i den siste lastebilen for å sjekke lasten, da de mistenker at lasten ikke inneholder nødrasjoner. Da soldaten kommer tilbake melder han til sjefen:
"Jeg tror du må komme hit og se selv."
"Tjue minutter senere var troppssjef Sanne tilbake i bilen. Pusten hans gikk tungt og hjernen føltes som om den var satt under høytrykk. Han hentet fram satelittelefonen, hoppet ut av kjøretøyet, smalt bildøren igjen og gikk ut i beksvarte natten. Han stilte seg et godt stykke fra bilene og slo de private nummeret til PRT-sjefen i Camp Meymanch,"
Jahn Christoffersen fra Tønsberg mister bestekameraten sin under angrepet, og reiser som et psykisk vrak tilbake til Norge. Han bærer på sterk skyldfølelse, da han under jakten på angriperne sannsynligvis drepte en uskyldig jente. Og han klarer ikke å fungere i det norske samfunnet. Etter begravelsen til kameraten, legger han noen tomme patronhylser som han plukket opp etter angrepet i kløfta, på grava, og lover at dette skal han hevne. Da han får kontakt med en av medsoldatene i Afghanistan, som forteller at lasten ikke inneholdt nødhjelp, derimot heroin, bestemmer han seg for å reise tilbake til Kabul.
For meg ble dette en skikkelig tøff spenningsroman, men samtidig også en påminning om hva krig er - og at det alltid er en krig et eller annet sted. Og med krig følger det korrupsjon og spionasje. Disse ingrediensene driver fortellingen framover, og Tom Kristensen er mester i å holde spenningen oppe. Vanskelig å legge denne thrilleren fra seg før siste side er lest!
Aschehoug
2014
416 sider
bokmål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar